| dc.description.abstract | Det er viktig for folkehelsa at vi både er ute i naturen og i bevegelse og det er et mål fra Regjeringen og organisasjoner som Den Norske Turistforeningen å få flere ut i naturen på en trygg måte. Vi er en nasjon som er kjent for vår flotte natur og at vi liker å bruke den. Samtidig er vi en nasjon som bruker mye penger, handler mye og forbruker særlig mye tur og friluftsutstyr. Dette er et paradoks fordi man bidrar til å ødelegge naturen med et høyt forbruk samtidig som man som friluftsmenneske er opptatt av å ta vare på den.
I lys av denne problematikken ser dette prosjektet på hvordan man bedre kan bruke tur- og friluftsutstyret vi (mennesker) allerede har produsert, dele på det vi allerede har og gjøre det tilgjengelig for de som ikke allerede eier utstyr. Med dette er målet å tilgjengeliggjøre naturen for ennå flere, få flere folk ut i skog og mark, som igjen kan føre til forbedret folkehelse og økt bevissthet og bidrag til mer bærekraftig adferd og vaner.
Gjennom behovsanalyse, dybdeintervjuer og 2 workshops for idégenerering med brukere, har behov og mulighetsrom blitt kartlagt og utforsket igjennom flere prosesser. Når Covid-19 inntraff ble det avdekket et nytt behov og dermed en ny målgruppe og det ble gjort endringer for å tilpasse den nye situasjonen.
God delekultur kan oppsummeres med tre viktige punkter: - Tillitsbasert - vokser frem naturlig – skapes av engasjement, noe dette konseptet også er avhengig av. Konseptet og løsningsforslaget bygger på idéer utviklet sammen med brukerne og omhandler deling av tur- og friluftsutstyr der man trenger det mest; ved skog og mark grensa. Konseptet kan bidra til å senke terskelen til å komme seg ut for de uten utstyr, bidra til økt fokus rundt deling og gjenbruk og dermed økt bevissthet rundt bærekraft, og det kan bidra til å få folk til å kjøpe mindre nytt og over tid potensielt påvirke adferd og endre vaner.
Konseptet vil være avhengig av at organisasjoner tar ansvar for drift og oppfølging og bør utforskes videre. Det har potensiale til å bidra til løsninger i en større sammenheng og samfunnskontekst, men dette er avhengig av mange prosesser og påvirkning av flere systemer. Et slikt konsept kan potensielt være et bra utgangspunkt eller en start på disse prosessene, men det må videre utforskning og «live-testing» til for å konkludere med dette. | en |
