Show simple item record

dc.contributor.advisorRøiseland, Asbjørn
dc.contributor.authorTveit, Odd Arvid
dc.date.accessioned2020-11-05T09:51:36Z
dc.date.available2020-11-05T09:51:36Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9182
dc.description.abstractForsvarsdepartementet har flere ganger de siste 20 årene reformert investeringsprosessen i sektoren, mendet har vært utfordrende å få til den ønskede effektivitet i investeringsprosessen. Den siste reformen i 2016endret på nytt organisasjonen og ansvarsforholdene i sektoren. Ansvaret for å gjennomføre anskaffelserble skilt ut i en egen etat, Forsvarsmateriell, lenger bort fra brukeren av materiellet, Forsvaret. Reformen i 2016 har trekk av det vi anser som New Public Management styringsprinsipper. Men enanalyse av reformen viser også at den har klare trekk av de styringsformer som omtales som New PublicGovernance. Disse prinsippene vektlegger at aktørene er knyttet sammen i en gjensidig avhengighet. Demå i større grad enn i tradisjonell styring samarbeide, dele ansvar, og akseptere at de er gjensidigeavhengige av hverandre for å nå felles mål. Denne erkjennelsen gjør at vi kan anvende eksisterendeerfaringer innen bruk av slike styringsformer også på investeringsinsprosessen i forsvarssektoren. Eksisterende teori på området kan forklare en del av de utfordringer som kan følge av en slik kompleks og -i hvert fall for forsvarssektoren - relativt ukjent kombinasjon av styringsprinsipper. Beskrivelsene avreformen inneholder få indikasjoner på at slike utfordringer er vurdert. Endringene i styringsformen vilvidere kunne gi behov for å revidere regelverk og instrukser, og ikke minst kan det kunne ha betydning forutførelsen av lederskap. Styringsformen vil blant annet stille endrede krav til lederes evne til å samarbeidepå tvers mellom organisasjoner samtidig som de ivaretar de tradisjonelle lederoppgavene ilinjeorganisasjonene. Dette vil kunne ha implikasjoner både på lederutvelgelse og lederopplæring. Styringgjennom samarbeid er også en ressurskrevende styringsform, noe som kan føre til et økt behov forressurser i ledelse og koordinering, især når antall aktører i samarbeidet økes. Viktigheten av samarbeidog tillit får en ytterligere økt betydning i et komplekst styringssystem. Alle nivå i forsvarssektoren kanytterligere forbedre effektiviteten av reformen gjennom å øke sin forståelse av den teori og de begrepersom finnes omkring samarbeid i eksisterende forskning.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten
dc.subjectLedelseen
dc.subjectOffentlig styringen
dc.subjectForsvareten
dc.subjectSamarbeiden
dc.subjectSamstyringen
dc.subjectGovernanceen
dc.subjectForsvarsmateriellen
dc.titleLinjestyring eller samarbeid? – en analyse av styringen i investeringsprosessen i forsvarssektorenen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record