Bruk av skolebibliotekets ressurser i tospråklig opplæring

Abstract

Temaet i denne oppgaven er bruk av skolebibliotekets ressurser i morsmålsopplæring for minoritetselever. Jeg har gjort feltarbeid på en skole på Østlandet med stor andel minoritetselever. Skolen har siden høsten 2007 vært med på et forskningsbasert skoleutviklingsprosjekt i samarbeid med lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Buskerud og Drammensbiblioteket. FoU-prosjektet “Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap. Inkludering gjennom bruk av skolebiblioteket som læringsarena (MMM-prosjektet)” dreier seg om bruk av skjønnlitteratur og faglitteratur i undervisningen, og bruken av skolebiblioteket som læringsarena. På bakgrunn av prosjektet startet skolen med morsmålsundervisning på skolebiblioteket våren 2010, der hensikten var at minoritetselevene skulle få tilgang til et rikt utvalg litteratur på sitt eget morsmål i undervisningen. Jeg gjorde en kvalitativ studie på Trollskogen skole i fem uker, der jeg brukte forskningsdesignet ”case study”. Hoveddelen av forskningen min besto i observasjon av morsmålstimene på skolebiblioteket, men jeg gjennomførte også intervjuer med rektor, skolebibliotekar og to morsmålslærere. Rektor er opptatt av å ha en bevissthet rundt ressurssynet på mangfold. For at alle elevenes bakgrunn skal bli anerkjent har skolen lagt vekt på at opplæringen skal tilpasses den enkelte elev slik at hver elev opplever mestring. Målet skal ikke bare være resultatoppnåelse, men også at kulturelt, etnisk og språklig mangfold blir anerkjent i utdanningen. Begrepet “tilpasset opplæring” får et nytt innhold gjennom bruken av morsmålslitteratur på skolebiblioteket og bygger dermed argumenter for tospråklig opplæring. Trollskogen kan plasseres innenfor ”New Literacy Studies” da de ønsker å bevare flerkulturelle litterasiteter blant tospråklige og flerspråklige barn, og ser på dette som noe verdifullt. Biblioteket er et rom der både integrering, tilpasset opplæring, litterasitet og funksjonell tospråklighet kan virkeliggjøres. Her kan elevene velge bøker utfra eget mestringsnivå og interesser. De kan velge bøker fra sitt eget opprinnelseslandet på morsmål, bøker av norske forfattere oversatt til deres morsmål og bøker på norsk av forfattere fra eget hjemland, noe som kan styrke identitetsfølelsen til elevene, og gi dem muligheten til å definere sin egen identitet. Skolen har forsøkt å involvere foreldrene i bruken av morsmålslitteratur på skolebiblioteket. Dette er en utfordring skolen må jobbe videre med. Prosjektet på Trollskogen er i en oppstartfase, og både morsmålslærer og skolebibliotekar arbeider kontinuerlig for å forbedre innholdet og utviklingen av undervisningen på skolebiblioteket.

The theme of my research is use of the school library’s resources in mother tongue teaching for minority students. My research was conducted in a school with a large percentage of minority students who have been a part of a research based school development project since 2007. This project, called the Multiplicity project (MMM), included Oslo University College, Buskerud University College and Drammen library. The MMM-project emphasizes the use of literature and the use of the school library in teaching. The school started with mother tongue teaching on the school library in the spring of 2010. The intention was that minority students should have a complex selection of literature on their mother tongue in teaching. My research questions were as follows; “What pedagogical arguments argue for the use of the school library and multilingual literature in bilingual education? How do mother tongue teachers use the pupil’s first language literature in the school library?” Over the course of five weeks at Trollskogen school I used a case study design at the school library to perform a qualitative study in answer to these questions. As well as interviewing the principal, the school librarian and two mother tongue teachers, I attended and observed mother tongue lessons at the school library. The principal gives importance of having a resource view on diversity. Because of this, the school has emphasized that teaching should be adapted to each student so that each pupil’s cultural, ethnic and linguistic background be recognized in their education. The term 'adapted education' acquires a new content through the use of mother tongue literature in the school library, thereby including arguments for bilingual education. Trollskogen can be placed within ”New Literacy Studies” as they seek to conserve multicultural literacies among bilingual and multilingual pupils, and see this as valuable. The school library is a room where integration, adapted education, literacy and functional bilingualism can become a reality. It is a place where minority students can choose books that are compatible to their reading levels and interests. They have a choice of books from their family´s culture, providing them with the means and opportunity to define their own identity. The school has also tried to involve the parents in the use of mother tongue literature at the school library, a challenge the school keeps a continued focus on. The project is still young, and the school librarian and the mother tongue teachers are continuously working to improve the content and development of the mother tongue classes at the school library.