Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTsagari, Dina
dc.contributor.authorMajcic, Jasmina
dc.date.accessioned2020-11-03T16:27:21Z
dc.date.available2020-11-03T16:27:21Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9166
dc.descriptionMaster i skolerettet utdanningsvitenskapen
dc.description.abstractThis master thesis (MA) examines the role of differentiation in the English classroom. Specifically, the main aims of this MA thesis is to analyse how the concept of differentiated instruction is understood and practiced in Norwegian EFL classrooms and in what ways the § 1-3 in the Norwegian Education Act (1998) is being enacted for the group of higher performing pupils and the group of lower performing pupils. The data was collected by using a qualitative approach consisting of nine semi-structured interviews, whereas three teachers and six pupils were interviewed. The collected data was analysed in light of Tomlinson´s model “Differentiation of Instruction” (Tomlinson, 2014, p. 20) which was used as a framework for the interview guides, analysis process and as a basis for discussing the results of this study. The results showed that there were significant misconceptions related to the concept of differentiation by the teachers in this study. Some of the teachers participating in this study believed that differentiated instruction equalled a customized learning plan for each pupil, instead of understanding differentiation as offering pupils multiple opportunities to learning. Moreover, the findings showed that differentiation was mostly registered in connection to content differentiation, and more specifically in relation to ability grouping in the subject of English. Furthermore, there were few cases where differentiation was registered in terms of process, product and affect/environment differentiation. Finally, it was found that the lower performing pupils were predominantly in focus in the few cases where instances of differentiation was registered. Additionally, the findings revealed that the current instruction did not provide the higher performing pupils with the appropriate instruction, tasks or homework that was suitable to their academic level. Evidently, as a result of the absence in terms of focus, information and knowledge regarding the concept of differentiated instruction in the participating schools, § 1-3 in the Norwegian Education Act (1998) is not fully enacted for the higher preforming pupils nor for the lower preforming pupils participating in this study. Ultimately, my recommendations would be to increase the teachers competence in terms of differentiation by having teacher educators assist and educate teachers so that they can learn both how and why one should differentiate. Also, it could be beneficial to implement practice based training in relation to differentiated instruction in teacher education programs in Norway.en
dc.description.abstractDenne masteroppgaven undersøker tilpasset opplæring i engelskfaget. Hovedmålene med denne masteroppgaven å analysere hvordan begrepet tilpasset opplæring forstås og praktiseres i engelskfaget og på hvilke måter § 1-3 i Opplæringslova (1998) blir vedtatt for gruppen av høyere presterende elever og gruppen av lavere presterende elever. Dataene ble samlet inn ved å bruke en kvalitativ tilnærming bestående av ni semi-strukturerte intervjuer, derav hvor tre lærere og seks elever ble intervjuet. De innsamlede dataene ble i hovedsak analysert i lys av Tomlinson´s modell “Differentiation of Instruction” (Tomlinson, 2014, s. 20). Mer spesifikt brukes modellen gjennom hele denne oppgaven som et rammeverk for blant annet intervjuguidene, analyseprosessen og som grunnlag for å diskutere resultatene fra denne studien. For det første, ble det funnet betydelige misoppfatninger knyttet til begrepet tilpasset opplæring av lærerne i denne studien. Noen av lærerne som deltok i denne studien forstod tilpasset opplæring som en individuell tilpasset læringsplan for hver elev, i stedet for å tilby elevene flere muligheter til læring. For det andre, viste funnene at tilpasset opplæring ble i større grad registrert i forbindelse med innholds tilpasning, nærmere bestemt i forhold til evnegrupperinger i engelskfaget. Når det gjelder tilpasninger av prosess, produkt og påvirkning/miljø var det minimalt av tilfeller der det ble registrert tilpasset opplæring. For det tredje, ble det funnet at lavere presterende elever hovedsakelig var i fokus i de få tilfellene hvor tilpasset opplæring ble registrert. I tillegg viste funnene at den gjeldende undervisningen ga de høyt presterende elevene minimalt med tilpasset opplæring. Som et resultat av fravær på fokus, informasjon og kunnskap angående begrepet tilpasset opplæring i de deltakende skolene, ble ikke § 1-3 i Opplæringslova (1998) fullstendig fulgt for verken de høyt presterende elevene eller for de lavere presterende elevene som deltok i denne studien. Avslutningsvis vil mine anbefalinger være å øke lærerkompetansen når det gjelder tilpasset opplæring ved å la lærerutdannere hjelpe og undervise lærere, slik at de kan lære både hvordan og hvorfor en skal tilpasse undervisningen. I tillegg, kan det også være en fordel å implementere praksisbasert opplæring i forhold til tilpasset undervisning i lærerutdanningene i Norge.en
dc.language.isoenen
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten
dc.subjectDifferentiated instructionen
dc.subjectEFLen
dc.subjectEnglish languageen
dc.subjectForeign languagesen
dc.subjectEnglish instructionen
dc.subjectTilpasset opplæringen
dc.subjectEngelskundervisningen
dc.subjectOpplæringslovenen
dc.titleDifferentiated Instruction in the English Classroom: Teachers´ and pupils´ understanding and practice of differentiated instruction and its implementation in the English classroomen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel