”Det er kjærlighet og vennskap og litt sorg og…” : en lesning av et fosterbarns fortellinger i en samtale med en barnevernsarbeider

Abstract

Studien er knyttet til og inspirert av Høgskolen i Oslos forskningsprosjekt ”Snakk med oss. Profesjonsutøvelse og barns deltakelse”, som dreier seg om hvordan profesjonell praksis med barn kan formes slik at den styrker barnets muligheter til å være en aktiv sosial deltaker i sitt hverdagsliv. Med en samtale som empirisk materiale, har jeg gjort en inngående singelcasestudie av et fosterbarns fortellingsvirksomhet sammen med en barnevernsarbeider. Mer spesifisert har det vært samskapingen av barnets fortelling slik dette har blitt mulig å lese i samtalen som tekst, som har stått i fokus. Jeg har gjort en narrativ lesning, inspirert av teoretikere som Jerome Bruner og Kenneth Gergen. En konstruksjonistisk metateori der språkets skapende kraft står sentralt, har gitt et perspektiv der barnevernsarbeidere blir sett som medkonstruktører av mening og mulige selvforståelser. Med de analytiske begrepene storylines, posisjonering og selvfortelling, har jeg sett på hvilke fortellinger som har blitt mulige, og ikke mulige, i samtalen. Resultatene viser at de samskapte fortellingene skriver seg inn i velkjente storylines som omhandler de eksistensielle temaene kjærlighet og tilhørighet.

"It’s love and friendship and a little grief too ..." A reading of a foster child's narratives in a conversation with a child welfare worker The study is linked to and inspired by Oslo University College’s research project "Talk with us. Professional Practice and Children's Participation", which focuses on how professional practice with children can be shaped so that it strengthens the child's opportunities to be an active social participant in his or hers everyday life. With a conversation as empirical material, I have done a single-case study of a foster child's storytelling-activity together with a child welfare worker. More specific, it has been the co-construction of the child's story as this has been possible to read in the conversation as text, that has been in focus. I've done a narrative reading, inspired by Jerome Bruner and Kenneth Gergen. With a constructionist meta-theory in which language is understood as a central creating force, it has been possible to study child welfare workers as co-constructors of meaning and possible selfunderstandings. With the analytical concepts of story lines, positioning and self-narrative, I have explored what kind of narratives that have become possible and not possible in the conversation. The results show that the co-constructed stories write themselves into familiar storylines that deal with the existential themes of love and belonging.