Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPoppe, Christian
dc.contributor.authorBorgeraas, Elling
dc.contributor.authorBakkeli, Nan Zou
dc.date.accessioned2020-10-14T18:01:46Z
dc.date.available2020-10-14T18:01:46Z
dc.date.issued2019-12-18
dc.identifier.isbn978-82-7063-499-6
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9042
dc.description.abstractRapporten anlegger et helhetsperspektiv på lån til forbruk, og er basert på premisset om at t husholdenes opptak og bruk av lån gjennom ulike låneprodukter forutsetter en sosial aksept. Analysene omhandler to hovedproblemstillinger: (i) I hvilken utstrekning bruker nordmenn ulike låneprodukter til forbruksformål? (ii) Hvilke holdninger har nordmenn til å låne til forbruk, og hvordan gir dette seg utslag i bruk av låneprodukter? Hovedfunnet at nordmenns bruk av låneprodukter er utstrakt, både gjennom sikrede og usikrede låneprodukter. Mange får dessuten problemer med å kontrollere gjeldsutviklingen og overholde låneforpliktelsene. Det mest problematiske låneproduktet er kredittkortet — særlig i kombinasjon med forbrukslån. Videre rangeres låneproduktene ulikt, med de sikrede lånene og kredittkort uten rentebærende gjeld på topp, og med de usikrede låneproduktene på bunn. Helt nederst er forbrukslånet. Kredittkortet «vinner» fordi det skårer høyt på bekvemmelighet. Samtidig er det flere som mener at det knytter seg mindre kostnader til kredittkortet. Her har vi særlig pekt på forbrukslån-paradokset, dvs. forekomsten av en normativ slagside mot å velge det objektivt sett enkleste, tryggeste og billigste av de usikrede kredittproduktene: forbrukslånet.en
dc.description.abstractThe report establishes an overall perspective on loans for consumption and is based on the premise that households' borrowing presupposes a social acceptance. The analysis addresses two research questions: (i) To what extent do Norwegians use different loan products for consumer purposes? (ii) What attitudes do Norwegians have to borrow for consumption, and how does it affect the use of loan products? The main finding is that Norwegian borrow extensively for consumption purposes, using secured as well as unsecured loan products. Many people have trouble meeting their loan obligations. The most problematic product is the credit card - especially in combination with consumer loans. Moreover, the various loan products are ranked differently, with secured loans and credit cards without interest-bearing debt at the top, and with credit cards and consumer loans ranked lowest. The credit card "wins" over consumer loans because it scores high on convenience. Some believe that credit card costs are lower than what is the case for consumer loans. Here, we have pointed to the consumer loan paradox, that is, the existence of a normative constraint against choosing the objectively simplest, safest and cheapest of the unsecured credit products: the consumer loan.en
dc.description.sponsorshipOppdragsgiver: Barne- og familiedepartementet (BFD)en
dc.publisherForbruksforskningsinstituttet (SIFO), OsloMet – Oslo Metropolitan Universityen
dc.relation.ispartofseriesSIFO Rapport;2019:13
dc.rightsDet må ikke kopieres fra denne rapporten i strid med åndsverksloven. Rapporter lagt ut på Internett, er lagt ut kun for lesing på skjerm og utskrift til eget bruk. Enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette må avtales med SIFO. Utnyttelse i strid med lov eller avtale, medfører erstatningsansvar.en
dc.subjectLån til forbruken
dc.subjectsikrede lånen
dc.subjectkredittkorten
dc.subjectforbrukslånen
dc.subjectlånekulturen
dc.titleLånefinansiert forbruk i Norge anno 2019en
dc.typeResearch reporten
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel