Show simple item record

dc.contributor.advisorCederbom, Sara (hovedveileder)
dc.contributor.advisorLanghammer, Birgitta (biveileder)
dc.contributor.authorStorø, Danielle
dc.date.accessioned2020-09-17T13:29:16Z
dc.date.available2020-09-17T13:29:16Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8906
dc.descriptionMaster i fysioterapien
dc.description.abstractFormål: Studien tar sikte på å få dypere innblikk i eldre med langvarige smerter, som bor på sykehjem eller i omsorgsbolig, sin opplevelse og forståelse av smertene i hverdagen. Et økt fokus på dette området vil kunne bidra til økt forståelse og kunnskapsnivå, som igjen vil gi indikasjoner for hvilke behandlingstilnærminger som bør vektlegges i møte med eldre med langvarige smerter. Problemstilling: Hvordan opplever eldre, som bor på sykehjem eller i omsorgsbolig, å leve med langvarige smerter, og hvilke indikasjoner har det for smertebehandling? Metode: En fenomenologisk kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte dybdeintervju ble brukt for å undersøke problemstillingen. Studien inkluderer fire beboere ved sykehjem og omsorgsbolig, tre kvinner og èn mann, med et aldersspenn på 86-97 år. Analysen ble gjennomført med utgangspunkt i systematisk tekstkondensering og resulterte i to hovedkategorier; «Det er det som er dagens, det er rutiner nærsagt» og «Jeg har smerter bestandig». Funn: Funnene viser at det er flere faktorer som kan spille inn på informantenes opplevelse og forståelse av smertene sine. Både når det gjelder deres opplevelse av kroppen, hverdagen og hvordan hverdagen påvirker dem emosjonelt. Spesielt sosialt samvær, fysisk aktivitet og selvstendighet trekkes frem som viktige faktorer for at informantene skal ha det godt i hverdagen, men i dette tilfellet er det faktorer informantene opplever at de mangler og ønsker mer av. Når det gjelder smerteopplevelse og -forståelse, tolkes det som at informantene har et biomedisinsk forståelsesgrunnlag og de beskriver opplevelser av bevegelsesfrykt og katastrofetanker. Denne forståelsen kan forsterkes av at informantene opplever at personalet begrenser fysisk aktivitet gjennom at de har gitt beskjed om at de ikke skal gå alene, må bruke sengegrind og får medisiner som behandling. Konklusjon: Det er flere faktorer som kan spille inn på hvordan informantene opplever og forstår smertene sine. På bakgrunn av funnene kan det være grunn til å tro at økt vektlegging av sosialt samvær, fysisk aktivitet og selvstendighet kan være et godt tiltak innen smertebehandling. I tillegg sees det et behov for økt kunnskaps- og ferdighetsnivå blant helsepersonell, slik at eldre med langvarige smerter kan få en god og effektiv smertebehandling. Funnene fra denne studien underbygger behovet for evidensbasert kunnskap om behandlingstilnærminger for eldre med langvarige smerter, som bygger på multimodale behandlingstilnærminger som bidrar til at de kan leve et aktivt og selvstendig liv med god livskvalitet.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for fysioterapien
dc.relation.ispartofseriesMAFYS;2020
dc.subjectEldreen
dc.subjectSykehjemen
dc.subjectSmerteren
dc.subjectSmertebehandlingen
dc.subjectOmsorgsboligeren
dc.subjectLivskvaliteten
dc.titleEldre på sykehjem og omsorgsbolig sin opplevelse av å leve med langvarige smerter: Indikasjoner for smertebehandlingen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record