| dc.description.abstract | Personsentrert omsorg er en sosialpsykologisk omsorgsfilosofi som er anbefalt innført i demensomsorgen. I denne filosofien er det å ta personens perspektiv et viktig og sentralt element, og det er kanskje den største utfordringen når personsentrert omsorg tas i bruk.
Som lærere i høyere yrkesfaglig utdanning innen helsefag, og med tilknytningen til Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse, har vi behov for kunnskap om hvordan forståelsen for å ta pasientens perspektiv kan økes slik at det fremmer personsentrert omsorg. I denne masteroppgaven undersøker vi om Virtual Reality (VR)-briller kan være et egnet verktøy.
VR-briller ble anvendt for å vise en film som er utviklet med tanke på å gi en opplevelse av hvordan det er å leve med demens. Det er lagt til grunn et sosiokulturelt syn på læring der VR-briller og film er medierende artefakter, og utvikling av kunnskap foregår i samspill med andre og med den tilhørende kontekst.
I denne masteroppgaven er det gjort en metodetriangulering gjennom en kvantitativ tilnærming med et eksperimentelt design og en kvalitativ forskningsmetode med intervju. Et utvalg på 36 helsearbeidere fra to sykehjem for personer med demens så filmen gjennom VR-brillene. De besvarte et spørreskjema før og rett etter intervensjonen, og spørreskjemaet etter intervensjonen ga også rom for svar på et åpent spørsmål. I tillegg ble åtte av de inkluderte deltagerne intervjuet fire uker etter intervensjonen.
Resultatene viser at VR-brillene er et virkningsfullt redskap for å vekke følelser hos deltagerne, og følelsene ble opprettholdt over tid. Det oppsto en bevisstgjøring der kunnskap ble reaktivert og tatt i bruk. Med støtte i forskning ser det ut til at følelsesaktivering og bevisstgjøring er virkningsfullt for læring og utvikling av praksis. I vår undersøkelse finner vi grunnlag for at VR-brillene i en kontekst av undervisning og refleksjonsmøter kan være et godt utgangspunkt for læring i praksisfelleskapet. | en |
