| dc.description.abstract | Møbelsnekkerfaget er et tradisjonelt håndverksfag som leverer unika møbler og innredning til et selektivt marked, og samtidig kulturbærer for immateriell kunnskap, på flere nivåer. Med sin tradisjonelle håndverksform er møbelsnekkerfaget under press innenfra og utenfra, der det håndverksmessige bærende element i fagets egenart utfordres bl.a. av digital utvikling og økonomisk press.
Med Reform 94 og deretter Kunnskapsløftet 06 har det praktiske arbeidet på timeplanen for yrkesfagene på Design og Håndverk blitt halvert mot tidligere læreplan av 1976. Effekten av dette belyser jeg ved å intervjue en håndfull bedrifter som har erfaring med lærlinger, der de forteller om opplæringssituasjonen i sin bedrift, som part i opplæringen.
Bakgrunnen for undersøkelsen var bl.a. at bransjen i etterkant av innføringen av reformene har rapportert at elevene kan for lite når de kommer fra videregående skole og ut som lærling i bedrift. Konsekvensene viser seg i form av sviktende nivå på rekrutteringen, sviktende faglig nivå på opplæringen, og tilslutt har det også påvirket nivået på svenneprøven. Med svenneprøven også rammet har sirkelen sluttet seg for en nedadgående spiral, som iht. bedriftene har vært tiltagende etter R94. Min slutning er at det faglige nivået har sunket. Hvor langt ned skal vi la det gå, er et av mine anliggender med dette arbeidet.
For å finne ut om hvordan møbelsnekkerfaget blir ivaretatt i utdanningsstrukturen, var det nødvendig med klarere avgrensing og beskrivelse av fagområdet. Spørsmålet ble derfor; Hva er møbelsnekkerfagets egenart? Jeg inviterte møbelsnekkere til en fokusgruppe for å la dem sette ord på hva de mener beskriver denne. Svaret forskningen kom fram til er fortsatt en overraskende oppdagelse, da den ikke ligger i fagfeltet som sådan.
Jeg gjør undersøkelsen for å danne et bilde av hvordan utdanningsstrukturen gjennom 2+2-modellen har påvirket møbelsnekkerfagets egenart, i over 25 år, der strukturen gikk fra å være en fullverdig håndverksutdanning på skolen over tre år, til å endre karakter og bli en struktur der gjennomstrømming av elevmasse har blitt en høy prioritet. Dette har hatt en høy kostnad for mitt fag. For å belyse tilstanden i opplæringen har jeg gjort dokumentanalyse, som sammen med intervjuene skulle gi meg et bilde som kunne si noe om koherens i utdannings-strukturen. Jeg har funnet mangel på koherens i læreplandokumentene, og i praksisen mellom skole og bedrift. Mine funn viser at bedriftene har tatt en uforholdsmessig stor andel av opplæringen, der utregning viser en skjevhet i balansen som gir grunn til å stille spørsmål ved intensjonene i læreplanen, dersom intensjonen også var bedre kvalitet i opplæringen. Isåfall er bedriftenes rolle kraftig underkjent og nedvurdert. | en |
