Vurdering av muntlige eksamensprestasjoner i høyere utdanning: En studie av interbedømmer reliabilitet ved eksamen i etterforskning på Politihøgskolen

Abstract

I dette prosjektet undersøker jeg hvordan interne sensorer i emnet Etterforskning ved Politihøgskolen vurderer muntlige eksamensprestasjoner. Emnet utgjør 18 studiepoeng og består av fem fag. Kunnskap om hvordan vi vurderer er nødvendig for å kunne fatte kvalifiserte slutninger om utdanningskvaliteten. Karakterer brukes i utstrakt grad i høyere utdanning og fungerer som seleksjonsfiltre ved ansettelser. De kan ha stor betydning for den enkeltes studie- og jobbmuligheter, og for arbeidsgiveres mulighet til å sikre seg ønskede kandidater. Våren 2018 fikk jeg samtykke fra to studenter til å filme deres muntlige eksamensprestasjoner. Opptakene ble vist til 29 interne sensorer, som – ved å besvare spørsmål i et digitalt spørreskjema – vurderte og karaktersatte prestasjonene. I forlengelsen av de individuelle vurderingene gjennomførte jeg fire fokusgruppeintervjuer, hvert bestående av tre sensorer med ulik fagtilknytning, som til sammen utgjorde en eksamenskommisjon. I intervjuene ble sensorene bedt om å enes om en felles karakter, i tråd med en reell eksamensgjennomføring. Funnene viser at sensorene vurderer ulikt – i karakterer, begrunnelser, spørsmålsstilling og i bruken av kriterier. Mens noen har en holistisk tilnærming, er andre mer analytisk orientert. Flere baserer vurderingen på sitt profesjonelle skjønn og på implisitte kriterier, heller enn på eksplisitte kriterier. Karakterene varierer med 2 - 2,5 karakterspenn på samme oppgave, og spennet er nesten like stort innad i fagene som på tvers. Vurderingene gjøres som oftest med utgangspunkt i det faget sensor representerer, og kommisjonskarakteren synes å bli satt et sted midt imellom kommisjonsmedlemmenes individuelle vurderinger. De to fagene som ikke er representert blir i liten grad hensyntatt. Dermed kan det synes som om det, i alle fall tidvis, er et gap mellom det studentene skal besvare (en helhetlig etterforskning) og det som vektlegges i vurderingen. En del av karakterbegrunnelsene er preget av å være lite utdypet, noe som tidvis gjør det vanskelig å forstå hvilke konkrete styrker og svakheter ved prestasjonen som dannet grunnlag for karakteren. Forhold ved kommunikasjonen – i argumentasjon, innhold og rekkefølge – synes å ha betydning i samspillet når karakter skal settes.