Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSwensen, Håkon
dc.contributor.advisorØgrim, Leikny
dc.contributor.authorNeverdahl, Andreas
dc.date.accessioned2020-06-26T08:05:48Z
dc.date.available2020-06-26T08:05:48Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8739
dc.descriptionMaster i IKT-støttet læringen
dc.description.abstractDenne masteroppgaven har som mål å foreta en dokumentanalyse rundt diskursen som har ført til, eller er i ferd med å føre til innføringen av programmering som en obligatorisk del av grunnskolen. Bakgrunnen eller utgangspunktet for analysen er den nye digitaliseringsstrategien Kunnskapsdepartementet la frem høsten 2017, der programmering som kompetanse var nevnt eksplisitt. Før dette var programmering i skolen noe som fagorganisasjoner og IKT-industrien generelt både nasjonalt og på verdensbasis snakket opp i media og poengterte behovet for. I den norske skolen har derimot dette vært forbeholdt enkelte lærere eller skoler som allerede satt på kompetansen og ressursene nødvendig for å prøve dette ut i praksis. Den nye digitaliseringsstrategien legger vekt på å plassere ansvar på en mer tydelig måte enn det har blitt gjort til nå med de generelle ferdighetene fordelt over en rekke fag. Kort tid etter denne nye strategien ble publisert åpnet første rundt med høringer fra Utdanningsdirektoratet vedrørende programmering som et nytt kjerneelement i matematikkfaget, noe som vekket sterke reaksjoner fra flere aktører både i form av svar på denne første og etterfølgende høringer såvel som kronikker og artikler i media. Oppgaven tar for seg flere av de mest aktuelle aktørene som utgjør bakgrunnen for diskursen og de som selv er interessenter. Noen utenlands men hovedsakelig innenlands, da det er den norske diskursen som er i fokus. En ser på blant annet rollen til amerikanske P21, europeiske DigComp, norske IKT Norge og IKT-senteret, i tillegg til mer frittstående aktører fra både IKT-industrien og høyere utdanning. Disse aktørene og tekstene er funnet hovedsakelig ved hjelp av nøsting i identifiserte monumenttekster, og de som virker å være oftest referert til har fungert som et nytt utgangspunkt for videre nøsting til et bilde av de mest aktuelle er dannet. Blant de mer fremtredende tekster i diskursen, i tillegg til Udir-høringene, blir det sett på blant annet Ludvigsenutvalgets Fremtidens skole og Udir-bestillingen Teknologi og programmering for alle.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for grunnskole- og faglærerutdanningen
dc.relation.ispartofseriesMAIKT-MASTER;2019
dc.subjectDokumentanalyseen
dc.subjectProgrammeringen
dc.subjectAlgoritmisk tenkningen
dc.subjectKodingen
dc.subjectDigitaliseringen
dc.subjectStrategien
dc.subjectDigital kompetanseen
dc.subjectFerdigheteren
dc.subjectLudvigsenutvalgeten
dc.subjectGrunnskolenen
dc.titleDokumentanalyse av diskursen om innføring av programmering i skolenen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel