Show simple item record

dc.contributor.advisorMadessa, Habtamu Bayera
dc.contributor.advisorRabbani, Mehrdad
dc.contributor.authorBergsvenkerud, Jarl André
dc.date.accessioned2020-05-20T13:32:26Z
dc.date.available2020-05-20T13:32:26Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8624
dc.descriptionMaster i energi og miljø i byggen
dc.description.abstractPowerhouse Kjøbo er et rehablitert kontorbygg, et nullutslippbygg. Ved Powerhouse Kjørbo er det to brønnparken, en sør-øst for de fem blokkene og en nord-vest. Det er brønnparken som ligger nord-vest for blokkene ved Powerhouse Kjørbo som er sentralt i denne oppgaven, sammen med blokk 1, 2 og 3. Brønnparken blir brukt til validere en ekstrapakke i IDA-ICE, samtidig som det blir hentet data fra denne brønnparken for ˚a bruke i IDA-ICE. Valideringen av ekstrapakken blir gjort for å vise hvor god IDA-ICE er som programvare, i forhold til virkelig data. Valideringen av IDA-ICE blir brukt videre i oppgaven for å analysere en brønnpark tilkoblet et kontorbygg. Kontorbygget vil være et referanse bygg, bygg til å nå kravene til passivhus-standerden for yrkesbygg. I analysene av brønnparken blir det sett på blant annet hva energien hentet opp fra bakken, har å si for energibruken til varmepumpen og topplasten. Analysene som blir gjennomført i denne oppgaven er sensitive analyser, manuelle analyser og optimalisering. Det blir sett på endring av: dybden i borehullene, antall borehull, dimensjonerende ΔT gjennom brønnparken, minimum massestrøm i brønnparken, maksimum massestrøm i brønnparken, varmemotstanden til tetningsmassen, varmemotstanden til bakken, orientering av bygget og plassering av borehullene. Resultatet fra de sensitive analysene, de manuelle beregningene og optimaliseringen, viser at energien hentet opp fra bakken vil har betydning fra energibruken fra varmepumpen og topplasten. Det blir vist at endringen av dybden på borehullene og endringen av antall borehull, som gir størst endring p˚a energien hentet fra bakken og dermed energibruken fra topplasten og varmepumpen. I tillegg gir to sist nevnte parameterne mest økning i energi brukt til kjøling. Optimalisering viser at det er beste å ha blant annet størst minimum massestrøm, lengst dybde på borehulle og lavest ΔT gjennom brønnparken, for å oppnå mest mulig energibruk fra varmepumpene og minst mulig fra topplasten.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for bygg- og energiteknikken
dc.relation.ispartofseriesMAEN;2019
dc.subjectKontorbyggen
dc.subjectBrønnparken
dc.subjectIDA-ICEen
dc.titleAnalyse av brønnpark for kontorbygg: Varme og kjølesystemen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record