Show simple item record

dc.contributor.advisorJohannessen, Asbjørn
dc.contributor.authorHøvik, Maj Brit
dc.date.accessioned2020-05-13T13:25:06Z
dc.date.available2020-05-13T13:25:06Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8598
dc.descriptionMaster i rehabilitering og habiliteringen
dc.description.abstractBakgrunn: Hørselstap er en utbredt tilstand og prevalensen øker med alder. I aldersgruppen over 65 år har 62 prosent et hørselstap. Rehabiliteringen av hørselshemmede har lenge blitt sett på som dårlig organisert og usammenhengende. Kommunene har ansvar for rehabilitering og oppfølging av hørselshemmede, men tilbudet er lite tilgjengelig. Innføringen av hverdagsrehabilitering gir nye muligheter for brukersentrering, hvor brukerne skal få hjelp til selvhjelp. Dette er en interessant arena å se på i forhold til rehabilitering av hørselshemmede. Hensikt: Målet med denne studien har vært å undersøke hvilken kunnskap medarbeiderne i hverdagsrehabilitering har på rehabilitering av hørselshemmede for derigjennom å kunne se på mulige områder for å bedre rehabiliteringstilbudet for hørselshemmede. Metode: Jeg har gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant ansatte i hverdagsrehabiliteringsteam i 163 kommuner. Det er også gjennomført et litteratursøk for å kartlegge konsekvenser av hørselstap. Resultater: Hørselstap kan få alvorlige konsekvenser som for eksempel isolasjon, ensomhet, depresjon, demens, og fallskader – alle konsekvenser som fører til økt hjelpebehov og uselvstendighet. De ansatte i hverdagsrehabiliteringsteamene får ikke opplæring innen rehabilitering av hørselshemmede, noe som igjen fører til at de ikke kan møte hørselshemmedes behov for hjelp. Hørsel er en gråsone i det tverrfaglige samarbeidet ingen tar ansvar for. Videre er det stor usikkerhet rundt hvem man skal henvise videre til når hørselshemmede trenger hjelp. Konklusjon: Medarbeiderne i hverdagsrehabiliteringsteamene mangler kunnskap innen rehabilitering av hørselshemmede og hørselshemmede får ikke et adekvat rehabiliteringstilbud med dagens sammensetning av profesjoner i hverdagsrehabiliteringsteamene. Kommunene kan potensielt spare mye penger på å forebygge funksjonsfall hos hørselshemmede og audiografer kan tilføre det tverrfaglige samarbeidet manglende kunnskap om rehabilitering av hørselshemmedeen
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for fysioterapien
dc.relation.ispartofseriesMAREH;2018
dc.subjectHørselshemmeten
dc.subjectHørselshemmedeen
dc.subjectHøreapparaten
dc.subjectRehabiliteringen
dc.titleHverdagsrehabilitering - med eller uten audiograf i staben?en
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record