Fysioterapeutens rolle i skolehelsetjenesten

Abstract

Fysioterapeuter bør være en del av skolehelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2017) og antall fysioterapeuter i skolehelsetjenesten har økt de siste årene (Norsk Fysioterapiforbund, 2018). Samtidig er det lite tilgjengelig forskning på fysioterapeuters rolle i skolehelsetjenesten. Gjennom intervensjonen Aktiv lek i SFO hadde fysioterapeutene i skolehelsetjenesten ansvar for veiledning av SFO-ansatte for å legge til rette for aktiv lek i SFO. Oppgavens problemstilling var: Hvordan beskriver fysioterapeutene sin rolle i skolehelsetjenesten, og hvilke erfaringer har de med deltakelse i intervensjonen Aktiv lek i SFO? Kvalitativt forskningsintervju (Kvale & Brinkmann, 2009) ble brukt som metode. Analysen ble gjennomført som en systematisk tekstkondensering (Malterud, 2017). Resultatene diskuteres i lys av teori om tverrfaglig samarbeid (Edwards, 2009), samt Selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 2002). Fysioterapeutene beskrev sin rolle som todelt; en primær fysioterapirolle som omhandler den individrettede og målrettede behandlingen. I tillegg beskrev de en sekundær rolle som er forebyggende og helsefremmende. Den rollen har de primært med seg inn i skolehelsetjenesten. Noen av fysioterapeutene opplevde at de jobbet utenfor skolehelsetjenesten, og de trakk frem lite ressurser som en utfordring. Fysioterapeutene opplevde økt kunnskap om aktiv lek, veiledning og voksenroller etter deltakelsen i Aktiv lek i SFO. Denne oppgaven peker på at fysioterapeutene beskrev sin rolle i skolehelsetjenesten som uklar og tvetydig, uten mye hjelp fra retningslinjer. I tillegg til ressurser er antakelig mangel på tilhørighet, klare retningslinjer, relasjonell ekspertise, relasjonell handlekraft og en felles kunnskapsplattform større utfordringer for det tverrfaglige samarbeidet i skolehelsetjenesten. Aktiv lek i SFO er en intervensjon som har gitt fysioterapeutene en opplevelse av tilhørighet, samarbeid, klare oppgaver og økt kompetanse. Økt kompetanse spesielt innenfor fysisk aktiv lek. Oppgaven kan føre til videre refleksjon rundt fysioterapeutens rolle i skolehelsetjenesten, samt hvilke oppgaver som de ønsker å inneha. Den tydeliggjør også at det mangler

Physiotherapists should be a part of the school healthcare (Helsedirektoratet, 2017), and the number of physiotherapists in the school healthcare has increased in recent years (Norsk Fysioterapiforbund, 2018). At the same time, there is very little available research on the role of physiotherapists in school healthcare. Through Active Play in After-School Programmes (ASP) physiotherapists in school healthcare were responsible for counseling ASP-staff to facilitate active play in ASP. This thesis statement is: How do physiotherapists describe their role in the school healthcare, and what experiences do they have with participation in the Active play in ASP-intervention? Qualitative Research Interview (Kvale & Brinkmann, 2009) was used as a research method. The analysis was conducted as a systematic text condensation (Malterud, 2017). The results are discussed in light of Interdisciplinary Collaboration theory (Edwards, 2009), as well as the Self-determination Theory (Deci & Ryan, 2002). Physiotherapists presented one primary role of physiotherapy that is the individualized and targeted treatment. They also have a secondary role described as preventative and health promoting, and this was the essential role in school healthcare. Some of the physiotherapists felt that they were working outside the school healthcare, and they highlighted lack of labor resources as a challenge. Physiotherapists experience increased knowledge about active play, counseling and different adult roles. This thesis points out that physiotherapists describe their role in the school healthcare as unclear and ambiguous, without much help from the guidelines. In addition to resources, the lack of relatedness, clear guidelines, relational expertise, relational agency and common knowledge are challenges for interdisciplinary collaboration in the school healthcare. Active Play in ASP is an intervention that has given physiotherapists an experience of belonging, collaboration, clear tasks and increased competence. Active play was a major area of this increased competence. This thesis may lead to further reflection on the role of the physiotherapist in the school healthcare, and what tasks they wish to hold. It also clarifies the lack of research on tasks that should be carried out by physiotherapists in the school healthcare