Det er i hverdagen vi lever: En kvantitativ studie av alkohol, arbeidsliv og aktivitet

Abstract

Bakgrunn: Gjennom aktivitetene i hverdagen skaper mennesker meningen med livet. Arbeid er en viktig arena for mennesker i arbeidsfør alder, og alkohol er av mange ansett å være en naturlig del av arbeidslivet. Alkohol representerer et betydelig folkehelseproblem, gir økt dødelighet og øker risikoen for flere sykdommer. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet, søvn og helse er godt dokumentert, det samme er konsekvensene av et risikofylt alkoholkonsum. Aktivitetsbalanse er viktig for livskvalitet og helse på sikt. Det finnes imidlertid lite til ingen forskning på sammenhengen mellom aktivitetsmønster og alkoholkonsum. Formål: Denne masteroppgaven har som formål å se om det er en sammenheng mellom tid brukt på ulike aktiviteter i hverdagen og alkoholkonsum, og undersøke om det er en sammenheng mellom en aktivitetsbalanse og alkoholkonsum, gjennom kvantifisering av variablene fysisk aktivitet, søvn og arbeid. Metode: Datamaterialet er hentet fra screeningstudien i WIRUS-prosjektet. Det ble brukt lineær- og multivariat hierarkisk regresjon i analysene, samt beregnet odds ratio. Signifikansnivå fastsatt til p <.05. Resultat: Resultatene viser at økt tid brukt både på husaktiviteter og personlig hygiene/omsorg er forbundet med lavere risiko for å utvikle et risikofylt alkoholkonsum. Medieaktiviteter og trening assosieres med risiko for å utvikle et risikofylt alkoholkonsum. Kulturelle aktiviteter, hvile/søvn og mosjon viste ingen sammenheng med alkoholkonsum. Resultatene viser en svak, men ikke statistisk signifikant, tendens til at de som fører en livsstil innenfor anbefalingene har noe lavere sannsynlighet for å utvikle et risikofylt alkoholkonsum. Ved kvantifisering av aktivitetsbalanse viser resultatene en svak tendens til at de som faller innenfor gruppen med «anbefalt aktivitetsmønster» har litt lavere odds for å havne i gruppen med risiko for risikofylt alkoholkonsum. Konklusjon: Resultatene viser at noen aktiviteter har sammenheng med alkoholkonsum, men det antas at alkoholkonsumet knyttes til kontekstuelle faktorer fremfor aktivitetene i seg selv. Betydningen av et aktivitetsperspektiv fremheves som spesielt aktuelt for bedriftshelsetjenestene som skal gjennomføre helsekartlegginger av ansatte.