| dc.description.abstract | Bakgrunn: Langvarige ryggsmerter er den vanligste årsaken til sykdomsbyrde blant muskel- og skjelett
plager i Norge. Pasienter med ryggsmerter er en av de vanligste pasientgruppene man som fysioterapeut
møter på i førstelinjehelsetjenesten, hvor det på tvers av profesjoner utføres ca. 2 millioner rygg relaterte
konsultasjoner i Norge årlig. Psykososiale risikofaktorer er sentrale for utvikling av kroniske ryggsmerter
hvor psykisk belastning er sentralt. Tidligere forskning viser at angst- og depresjon har en prognostisk verdi
for kronifisering av smerter og utfall ved kroniske smerter, men det er nødvendig med mer kunnskap for å
forstå disse mekanismene.
Hensikt: Studiens hensikt er å undersøke om det er en sammenheng mellom symptomer på angst- og
depresjon, som et mål på psykiske belastning, før behandling og smerteintensiteten ved endt behandling
hos pasienter med kroniske ryggsmerter. Samt undersøke om det er en forskjell i smerteintensitet ved endt
behandling, mellom pasienter som har lav og høy psykisk belastning før behandling. Målet er å bidra med
økt kunnskap rundt mekanismer og sammenhenger psykisk belastning har ved langvarige ryggsmerter.
Metode: Studien er designet som en prospektiv kohort og undersøker pasienter som har oppsøkt
poliklinikkene ved OsloMet i perioden september 2013 til og med mai 2016 og er inkludert i FysioPol
databasen. Utvalget i studien bestod av 189 deltakere, med ryggsmerter i minimum fire måneder. Utvalget
er beskrevet med klinisk og demografisk informasjon og alle variabler er innhentet som selvrapportert data
med InfoPad eller papirformat. Symptomer på angst- og depresjon som psykisk belastning er målt med
Hopkins Symptom Checklist 25 (HSCL-25) og smerteintensitet er målt med Numeric Rating Scale (NRS).
Multippel lineær regresjons analyse justert for kjønn, alder, utdannelse og smerteintensitet ved baseline,
ble benyttet for å undersøke sammenhengene mellom symptomer på angst- og depresjon ved baseline og
smerteintensitet ved follow-up. Da data ikke var normalfordelt ble Mann Whitney U test benyttet for å
sammenlikne gruppene med lav og høy psykisk belastning ved baseline og smerteintensitet ved follow-up.
Resultater: De justerte regresjonsanalysene viser at det er en lineær sammenheng mellom variablene og
når scoren av HSCL-25 ved baseline går opp et poeng øker smerteintensiteten ved follow-up med 0.9
poeng på NRS (B 0,942(CI 0.298, 1.585)) med en signifikant P-verdi (P=0,004), hvor modellen forklarer
43% av variansen. Deltakerne som hadde lav psykisk belastning ved baseline (n=131) hadde en median
NRS score på 2 (min-maks 0-10), og deltakerne med høy psykisk belastning (n=58) hadde en median
NRS score på 5 (min-maks 0- 10).
Konklusjon: Det er en lineær sammenheng mellom symptomer på angst- og depresjon som psykisk
belastning og smerteintensitet etter endt behandling hos pasienter med kroniske ryggsmerter. Det er også
en forskjell i smerteintensitet hos pasienter med lav og høy psykisk belastning hvor pasienter med lav
psykisk belastning har milde smerter og pasienter med høy psykisk belastning har moderate smerter ved
endt behandling. | en |
