Sammenheng mellom psykiske faktorer og smerteintensitet hos kroniske rygg pasienter: En prospektiv kohort
Abstract
Bakgrunn: Langvarige ryggsmerter er den vanligste årsaken til sykdomsbyrde blant muskel- og skjelett
plager i Norge. Pasienter med ryggsmerter er en av de vanligste pasientgruppene man som fysioterapeut
møter på i førstelinjehelsetjenesten, hvor det på tvers av profesjoner utføres ca. 2 millioner rygg relaterte
konsultasjoner i Norge årlig. Psykososiale risikofaktorer er sentrale for utvikling av kroniske ryggsmerter
hvor psykisk belastning er sentralt. Tidligere forskning viser at angst- og depresjon har en prognostisk verdi
for kronifisering av smerter og utfall ved kroniske smerter, men det er nødvendig med mer kunnskap for å
forstå disse mekanismene.
Hensikt: Studiens hensikt er å undersøke om det er en sammenheng mellom symptomer på angst- og
depresjon, som et mål på psykiske belastning, før behandling og smerteintensiteten ved endt behandling
hos pasienter med kroniske ryggsmerter. Samt undersøke om det er en forskjell i smerteintensitet ved endt
behandling, mellom pasienter som har lav og høy psykisk belastning før behandling. Målet er å bidra med
økt kunnskap rundt mekanismer og sammenhenger psykisk belastning har ved langvarige ryggsmerter.
Metode: Studien er designet som en prospektiv kohort og undersøker pasienter som har oppsøkt
poliklinikkene ved OsloMet i perioden september 2013 til og med mai 2016 og er inkludert i FysioPol
databasen. Utvalget i studien bestod av 189 deltakere, med ryggsmerter i minimum fire måneder. Utvalget
er beskrevet med klinisk og demografisk informasjon og alle variabler er innhentet som selvrapportert data
med InfoPad eller papirformat. Symptomer på angst- og depresjon som psykisk belastning er målt med
Hopkins Symptom Checklist 25 (HSCL-25) og smerteintensitet er målt med Numeric Rating Scale (NRS).
Multippel lineær regresjons analyse justert for kjønn, alder, utdannelse og smerteintensitet ved baseline,
ble benyttet for å undersøke sammenhengene mellom symptomer på angst- og depresjon ved baseline og
smerteintensitet ved follow-up. Da data ikke var normalfordelt ble Mann Whitney U test benyttet for å
sammenlikne gruppene med lav og høy psykisk belastning ved baseline og smerteintensitet ved follow-up.
Resultater: De justerte regresjonsanalysene viser at det er en lineær sammenheng mellom variablene og
når scoren av HSCL-25 ved baseline går opp et poeng øker smerteintensiteten ved follow-up med 0.9
poeng på NRS (B 0,942(CI 0.298, 1.585)) med en signifikant P-verdi (P=0,004), hvor modellen forklarer
43% av variansen. Deltakerne som hadde lav psykisk belastning ved baseline (n=131) hadde en median
NRS score på 2 (min-maks 0-10), og deltakerne med høy psykisk belastning (n=58) hadde en median
NRS score på 5 (min-maks 0- 10).
Konklusjon: Det er en lineær sammenheng mellom symptomer på angst- og depresjon som psykisk
belastning og smerteintensitet etter endt behandling hos pasienter med kroniske ryggsmerter. Det er også
en forskjell i smerteintensitet hos pasienter med lav og høy psykisk belastning hvor pasienter med lav
psykisk belastning har milde smerter og pasienter med høy psykisk belastning har moderate smerter ved
endt behandling.
Description
Master i fysioterapi