Høyintensiv gangtrening – den beste rehabiliteringen for slagpasienter med nedsatt gangfunksjon? En kvantitativ prospektiv kvasieksperimentell studie med et pre-postdesign.

Abstract

Bakgrunn og formål. Formålet med denne studien var å undersøke om en intervensjonsgruppe (n=54) som utførte høyintensiv og variert gangtrening i rehabiliteringen etter hjerneslag i subakutt fase, ville ha en statistisk signifikant forskjell i endring i balanse, ganghastighet og gangdistanse fra baseline til utskrivelse, sammenlignet med en konvensjonellgruppe (n=56) som utførte «treatment as usual». Vi ville også undersøke om det var en statistisk signifikant endring innad i gruppene fra baseline til utskrivelse. Metode. Denne studien er en kvantitativ prospektiv kvasieksperimentell studie med et pre-postdesign. Det er brukt allerede innsamlede data fra FIRST-Oslo «focused intensive repetitive step training». Det var totalt 110 deltakere fordelt på en intervensjonsgruppe (n=54) og en konvensjonellgruppe (n=56). Bergs balanseskala (BBS), 10 meter gangtest (10MWT) og 6 minutters gangtest (6MWT) ble målt ved baseline og ved utskrivelse. Intervensjonsgruppen fikk intensiv og variert gangtrening med varighet > 40 min, med 70- 85% av maks puls, mandag-fredag, konvensjonellgruppen mottok «treatment as usual» mandag-fredag. Resultater. Det var en statistisk signifikant forskjell i endring i median mellom gruppene fra baseline til utskrivelse (p˂.001). Det var en statistisk signifikant endring på alle utfallsmålene fra baseline til utskrivelse både i konvensjonellgruppe og intervensjonsgruppen (p˂.001) med størst endring i intervensjonsgruppen. Median endring fra baseline til utskrivelse på BBS var 11 poeng for intervensjonsgruppen, og 5 poeng for konvensjonellgruppen. På 10MWT selvvalgt ganghastighet var det median endring på 0.4 m/sek for intervensjonsgruppen, og 0.2 m/sek for konvensjonellgruppen. På maksimal ganghastighet var det median endring på 0.4 m/sek for intervensjonsgruppen, og 0.2 m/sek for konvensjonellgruppen. På 6MWT var det median endring på 112 meter for intervensjonsgruppen, og 57 meter for konvensjonellgruppen. Konklusjon. Høyintensiv og variert gangtrening ga en statistisk signifikant større bedring på balanse, ganghastighet og gangdistanse hos intervensjonsgruppen enn konvensjonellgruppen i subakutt fase etter hjerneslag.