Psykososiale stressbelastninger og sammenheng med endring i smerte og livskvalitet etter gjennomført fysikalsk behandling

Abstract

Bakgrunn: Verdens helseorganisasjon anser langvarig smerte som et folkehelseproblem over hele verden. I Norge anslås det at opp mot 30% av voksne nordmenn har langvarige smerter, og smerter i muskel og skjelettsystemet er en ledende årsak til sykefravær og uførhet. Langvarig smerte har blitt foreslått for å kunne klassifiseres som en egen lidelse i seg selv, og dets tilknytning til psykososiale faktorer antas å gjelde uansett hvor smerten ligger. Hensikt: Hensikten med denne studien er å undersøke om psykososiale stressbelastninger har sammenheng med endring i smerteintensitet og selvrapportert livskvalitet etter fysioterapi behandling hos pasienter med langvarige rygg og skuldersmerter. Metode: Totalt 173 pasienter behandlet ved fysioterapi poliklinikker ved OsloMet i alderen ≥18 år med selvrapportert smerte i rygg eller skulder/arm, ble inkludert. Utfallsmål var smerteintensitet målt med en numerisk skala fra 0 til 10 (NRS) og livskvalitet målt med EQ5D. Demografiske og kliniske karakteristikker, inkludert psykososiale stressbelastninger målt med Hopkins Symptom Checklist (HSCL25) og et spørsmål om frykt for bevegelse målt med NRS, ble innhentet før behandlingsperioden. Sammenheng mellom psykososiale stressbelastninger ved oppstart og endring i utfallsmål etter fysioterapi behandling ble analysert ved bruk av standard multippel lineær regresjon. Resultater: Høyere psykososiale stressbelastninger ved oppstart, HSCL25 (P = 0,001) og frykt for bevegelse (P = 0,008), var assosiert med mindre bedring i smerteintensitet etter fysioterapi behandling for pasienter med langvarige ryggsmerter. Videre var større plager av frykt for bevegelse (P = 0.009) for pasienter med langvarige skuldersmerter assosiert med mindre bedring i livskvalitet. For langvarige ryggsmertepasientene var høyere skår på HSCL25 (P = 0,001) assosiert med økt bedring i livskvalitet. Konklusjon: Psykososiale Stressbelastninger var mer konsekvent forbundet med endring i utfallsmål hos pasienter med langvarige ryggsmerter enn hos pasienter med langvarige skuldersmerter. Våre funn antyder at innflytelsen psykososiale faktorer har på utfallet av fysikalsk behandling kan variere i forhold til pasienter med ulike typer smerter og lokalisasjon, samtidig var denne innflytelsen svært lav.