Ammefremmende veiledning på nyfødt intensivavdeling

Abstract

Bakgrunn: Masteroppgaven består av en artikkel og en tematisk fordypning. Helseeffektene for mor og barn ved amming er godt dokumentert. Det er likevel en økt risiko for at premature- og syke nyfødte barn ikke ammes ved utskrivelse fra nyfødt intensivavdeling. En årsak kan være at mødre oftere opplever utfordringer relatert til amming enn mødre som føder friske barn til termin. Ammeveiledningen mødre får under innleggelsen kan ha betydning for om de ammer ved utreise selv om melkeproduksjonen er tilstrekkelig til å fullernære barnet. Hensikt: Erfaringer fra praksis er at enkelte mødre velger å gi morsmelk på flaske fremfor å amme, selv om melkeproduksjonen er tilstrekkelig. I tillegg viser en intern gjennomgang i avdelingen nedgang i antall barn som ammes ved utreise, og en ser behovet for å ha mer kunnskap om ammefremmende tiltak. Hensikten med studien er å forbedre ammeveiledningen og bidra til å fremme fullamming. I fordypningsoppgaven belyses hvorfor ammekompetanse er viktig ved veiledning av mødre på nyfødt intensivavdeling, og videre hvordan øke kompetansen hos sykepleierne. Metode: Studien har et kvalitativt eksplorativt og deskriptivt design. Det er gjennomført fem individuelle intervjuer av mødre til barn inneliggende på nyfødt intensivavdeling og to fokusgruppeintervjuer av sykepleiere. Analysene er utført ved systematisk tekstkondensering inspirert av Malterud og innholdsanalyse inspirert av Graneheim og Lundman. Resultater: Mødre og sykepleiere rapporterte at det å lære grunnleggende ammeteknikk var viktig og at veiledningen må tilpasses mors behov. Stort fokus på antall milliliter barnet dier til måltider kan sammen med tidlig utreise bidra til at flaske introduseres. Flere av mødrene fortalte om usikre sykepleiere og at progresjonen i veiledningen stagnerte. Både mødre og sykepleiere ønsket fristilt ammeveileder som kan følge mor gjennom oppholdet. Sykepleierne fortalte om usikkerhet om ammekompetansen var tilstrekkelig, og ønsket at de ble mer samkjørte i rådene de gav mødrene. Konklusjon: Tiltak for å fremme fullamming er oppfølging og veiledning av sertifisert ammeveileder, økte ammekunnskaper blant personalet og mindre fokus på antall milliliter barnet dier til hvert måltid. Støtte fra personalet og individuelt tilpasset veiledning sammen med mindre fokus på tidlig utreise er tiltak som kan fremme fullamming.

Background: This Master's thesis consists of an article and a thematic specialization. The health benefits of breastfeeding are well documented. However, there is an increased risk that mothers of premature and sick infants do not breastfeed at discharge from the neonatal intensive care unit (NICU). One reason may be that mothers more often experience challenges related to breastfeeding than mothers of healthy term infants. The breastfeeding counselling and support mothers receive during admission may impact whether they breastfeed on discharge, even if their milk production is sufficient to ensure full nourishment of the baby. Purpose: Experience shows that some mothers, despite sufficient milk supply, choose bottle feeding, using mothers’ milk, rather than breastfeeding. An internal review shows a decrease in the number of children being breastfed at discharge from the NICU. This indicates that more knowledge about breastfeeding counselling is needed. The purpose of this study is to promote exclusive breastfeeding through improved breastfeeding support and counselling. The specialization assignment highlights why breastfeeding competence is important in counselling mothers of preterm or sick newborns. Further it describes how to increase this competence in nurses. Method: This study has a qualitative exploratory and descriptive design. Five individual interviews of mothers were conducted in the NICU and two focus group interviews were conducted with nurses working there. The analysis were carried out by systematic text condensation inspired by Malterud and content analysis inspired by Graneheim and Lundman. Results: Mothers and nurses reported that learning basic breastfeeding techniques was important and that counselling should be tailored to the needs of the mother. Increased focus on the amount of milk intake in conjunction with early departure, can lead to introduction of bottle feeding. Several mothers mentioned insecure nurses and that progression in counselling stagnated. Nurses felt insecure about their breastfeeding skills and wanted more coordination in counselling towards mothers. Both mothers and nurses wanted regular consultations from a lactation consultant throughout their stay. Conclusion: Measures to promote exclusive breastfeeding are support and counselling from a certified lactation consultant, increased breastfeeding skills among staff and less focus on the amount of babies’ milk intake. Further, support from staff and individual counselling together with less focus on early departure can promote exclusive breastfeeding.