Mer bruk av cannabis blant Oslo-ungdom: Hvem er i risikosonen?

Abstract

Cannabis ble introdusert i Norge på 1960-tallet, i kjølvannet av ungdomsopprøret som rullet over den vestlige verden. Bruken var stabil på 1970- og 80-tallet, men økte kraftig på 1990-tallet og ble da knyttet til teorien om «normalisering». Det ble hevdet at cannabis var i ferd med å spre seg til helt vanlige ungdomsgrupper. Bruken av cannabis øker nå igjen i Oslo. Har økningen vært knyttet til en «normalisering» som det ble hevdet skjedde på 1990-tallet? Vi bruker surveystudien Ung i Oslo, som har pågått fra 1996 til 2018. Elever fra grunnskolen og videregående skole har deltatt. Mest inngående blir materialet fra 2015 (N = 21.017) og 2018 (N = 23.261) belyst. Det ble samlet inn data om cannabisbruk, sosiodemografiske kjennetegn, foreldrerelasjoner, skoleresultater, angst og depresjon, ensomhet og atferdsproblemer. Bruken av cannabis var høy på 1990-tallet og stabiliserte seg så på et lavere nivå etter årtusenskiftet. Den økte så markant fra 2015 til 2018. Da var det nærmere 40 % av guttene i slutten av videregående skole som hadde brukt stoffet. Brukerne fortsatte likevel å rapportere flere psykososiale problemer enn andre, som dårligere oppfølging av foreldre, svake skoleresultater, atferdsproblemer, angst og depresjon. Slike problemer var mer uttalt blant de yngre enn eldre brukerne. Konklusjonen er at økningen i bruken av cannabis ikke er knyttet til noen klar «normalisering» av brukerne. Særlig de yngste brukerne har fortsatt mange psykososiale utfordringer. Funnene peker imidlertid mot et paradoks: Bruken er høyest i Oslo vest hvor levekårene er bedre enn øst i byen. Hos de eldste brukerne er det også en positiv sammenheng til høy sosiale klasse og brukerne har flere nære venner enn ikke-brukerne. Vi trenger derfor mer forskning på hvordan tradisjonelle risikofaktorer spiller sammen med sosial klasse, oppvekst- og skolekulturer, nettverk og grad av integrasjon.

Cannabis was introduced in Norway in the mid-1960s, in the wake of new youth cultures. The prevalence remained at a stable level throughout the 1970s and 1980s, but increased in the 1990s and was then linked to the theory of «normalization». It was claimed that cannabis use spread to «ordinary youth groups». Use of cannabis is once more increasing. Has this increase been linked to a similar «normalization» that was claimed happened in the 1990s? We use the Young in Oslo survey study which has been conducted from 1996 to 2018. Pupils from lower and upper secondary schools have participated; most extensively we use data from 2015 (N = 21,017) and 2018 (N = 23,261). We have data on use of cannabis, sociodemographic characteristics, parental relations, school results, anxiety and depression, loneliness and conduct problems. There was a high prevalence of cannabis use in the 1990s, whereas the use levelled off after the turn of the century. From 2015 to 2018, cannabis use again increased. Now, almost 40 % of the boys at the highest levels of secondary school have used cannabis. However, the users continued to report more psychosocial problems, less parental monitoring, poor school results, more conduct problems and anxiety and depression. However, these problems were more prevalent among the younger users. Thus, the increased prevalence was not linked to a «normalization». In particular the youngest users still report many psychosocial problems. We witness, however, a paradox: Cannabis use is most prevalent in Oslo west, where living standards are better that in eastern parts of the city. In the elder user groups, there is a positive association to high parental social class, and cannabis users report closer peer relations than non-users. Thus, we need more research regarding how traditional risk factors interact with social class, neighborhood factors and social integration.