Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPedersen, Willy
dc.contributor.authorEriksen, Ingunn Marie
dc.date.accessioned2020-02-08T13:44:35Z
dc.date.accessioned2020-02-21T14:20:15Z
dc.date.available2020-02-08T13:44:35Z
dc.date.available2020-02-21T14:20:15Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationPedersen W, Eriksen I. Hva de snakker om når de snakker om stress. Norsk sosiologisk tidsskrift. 2019;3:101-118en
dc.identifier.issn2535-2512
dc.identifier.issn2535-2512
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8156
dc.description.abstractForskere har kartlagt såkalte stressorer, men få har undersøkt hvordan de formes av klasse og sosial kontekst. Vi spør: Hvordan utvikles skolerelatert stress i to svært ulike skolemiljøer i Oslo? Skole K [som konnoterer «kulturell»] er en sentrumskole med høyt karaktersnitt og foreldre med svært mye kulturell kapital. Skole Ø [som konnoterer «økonomisk»], på Oslos velstående vestkant, har middels karakternivå og foreldre med uvanlig mye økonomisk kapital. Vi bruker surveystudien Ung i Oslo, kvalitative intervjuer og fotos tatt med mobilappen MittBlikk, hvor skoleungdommene har tatt bilder av hverdagslivet sitt. For alle ungdommene er skolen viktigste kilde til stress, men stress genereres på helt ulike måter. På K er det høyt press for å oppnå gode karakterer. Mange plages av dette, og psykosomatiske plager er utbredt, men skolemiljøet berømmer mangfold og oppleves som støttende. På Ø er ikke kravet om høye prestasjoner noen viktig kilde til stress. Skolen er tilsynelatende sosiokulturelt homogen, men i realiteten preget av sosiale koder, stil og klesdrakt med røtter i velstående Oslo vest. Manglende inkludering i de viktige sosiale nettverkene er en avgjørende kilde til stress. Vi konkluderer med at det er en tydelig meningsdimensjon i stresserfaringen. Stressorene formes av det som bedømmes som viktig for å lykkes i henholdsvis de kulturelle og økonomiske delene av den øvre middelklassen. Miljøer med mye kulturell kapital vektlegger prestasjoner og meritokratiske verdier. I miljøer med mye økonomisk kapital ser det ut til å handle om sosial kapital, klassespesifikke koder for tilhørighet, stil og inkludering i viktige sosiale nettverk. Begge steder synes stress å bli resultatet av problemer og gnisninger innenfor det sosiale feltet som bedømmes som viktigst.en
dc.description.abstractFew researchers have investigated how social class and context form so-called stressors. In this article, we ask: How is the meaning of school-related stress constituted in two upper secondary schools in Oslo? The first school, K, is situated in Oslo’s city centre, has a high grade point average, and the students’ parents are rich in cultural capital. The other school, Ø, is situated on Oslo’s affluent west side, the grades in this school are mediocre, and students’ parents have much economic capital. The study is based on the survey Young in Oslo, qualitative interviews and photographs taken with the MittBlikk app where students take pictures of their everyday lives. For both student groups, the school is considered the most important source of stress, but stress is generated in different ways. At K, there is much pressure to achieve good academic results. Many are afflicted by school-related stress, but the social environment in school is seen as supportive and inclusive. At Ø, school work is not considered an important factor behind stress. The school appears socioculturally homogenous but is in reality marked by subtle codes for language, styles and fashion with roots in Oslo west. Lack of inclusion is a key source of stress. The study shows that stressors have a dimension of cultural meaning that seems to be related to reproduction of social class. In milieus rich in cultural capital, meritocratic values are at the centre. In milieus with much economic capital, social networks and class-specific codes for belonging and style are important. At both schools, stress is developed as a response to problems within the social field that is deemed the most important.en
dc.language.isonben
dc.publisherUniversitetsforlaget (Scandinavian University Press)en
dc.relation.ispartofseriesNorsk sosiologisk tidsskrift;Årgang 3, nr. 2-2019
dc.rightsCreative Commons Attribution Non-Commercial License 4.0en
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/
dc.subjectStressen
dc.subjectUngdommeren
dc.subjectSosiale klasseren
dc.subjectKulturell kapitalen
dc.subjectØkonomisk capitalen
dc.subjectSosial kapitalen
dc.titleHva de snakker om når de snakker om stressen
dc.title.alternativeWhat they talk about when they talk about stress
dc.typeJournal articleen
dc.typePeer revieweden
dc.date.updated2020-02-08T13:44:35Z
dc.description.versionpublishedVersionen
dc.identifier.doihttps://dx.doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2019-02-01
dc.identifier.cristin1690400
dc.source.journalNorsk sosiologisk tidsskrift


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Creative Commons Attribution Non-Commercial License 4.0
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Creative Commons Attribution Non-Commercial License 4.0