Kunnskapsbasert praksis og bruk av telleprosedyre blant operasjonssykepleiere

Abstract

Bakgrunn: Helsetjenesten skal benytte kunnskapsbasert praksis i pasientbehandlingen for å sikre god og trygg behandling. En tydelig prosedyre og standardisert metode for kontrolltelling av utstyr bidrar til økt sikkerhet for pasienter som gjennomgår kirurgiske inngrep. Det finnes ingen nasjonal prosedyre i Norge for kontrolltelling og operasjonsavdelingene utarbeider sine egne prosedyrer og rutiner. Hensikt: Mastergradsoppgaven består av to deler, en artikkel og en tematisk fordypning. I artikkelen presenteres en kartleggingsstudie over faktorer som har innvirkning på bruk av telleprosedyre blant operasjonssykepleiere. I den tematiske fordypningen gjøres det rede for prosessen med å oversette og kulturelt tilpasse spørreskjemaet Barriers and Facilitators Assessment Instrument (BFAI) til norsk. Forskning omkring operasjonssykepleiernes erfaringer med kunnskapsbasert praksis (KBP) blir også presentert, og drøftes opp mot de empiriske funn fra studien. Metode: Denne pilotstudien er en tverrsnittstudie med beskrivende design. BFAI ble oversatt og tilpasset i henhold til standardiserte retningslinjer. Operasjonssykepleiere (N=55) som hadde felles fagprosedyre for kontrolltelling besvarte BFAI og spørsmål om KBP. Svarprosenten var 76. Resultat: Hovedfunnene viste at hemmende faktorer som mangelfull praktisk tilrettelegging, manglende støtte fra kolleger og i hvilken grad prosedyren ga mulighet til å ta egne valg, hadde størst betydning for bruk av prosedyren. Fremmende faktorer var positiv innstilling og kjennskap til prosedyren, opplæring i å jobbe forebyggende, og mulighet til å vektlegge pasientsikkerhet. Respondentene holdt seg faglig oppdatert gjennom kurs og fagkonferanser og søkte etter og leste fagartikler. Konklusjon: Spørreskjemaet er egnet til å identifisere faktorer som kan påvirke bruk av prosedyren blant operasjonssykepleiere. Bedre ferdigheter og tilrettelegging synes fortsatt å være nødvendig for å fremme kunnskapsbasert praksis og forskning i klinikken.

Background: Health services should utilize evidence-based practice in patient treatment to ensure good and safe treatment. A standardized procedure and method of counting equipment contribute to increased safety for patients undergoing surgical procedures. There is no national guideline in Norway for control counting and the surgical wards prepare their own procedures and routines. Purpose: The master's thesis consists of two parts, an article and a thematic specialization. The article presents a survey study of factors that influence the use of counting procedure among operating room nurses. The thematic specialization explains the process of translating and culturally adapting the questionnaire Barriers and Facilitators Assessment Instrument (BFAI) to Norwegian. Research on nurses' experiences with evidence-based practice (EBP) is also presented and is discussed against the empirical findings from the study. Method: This feasibility study is a cross-sectional study with descriptive design. BFAI was translated and customized according to standardized guidelines. Operating room nurses (N = 55) who had a common procedure for control count answered BFAI and questions about EBP. The response rate was 76. Result: The main findings showed that barriers such as inadequate practical adaptation, lack of support from colleagues and the degree to which the procedure gave the opportunity to make their own choices had the greatest importance for the use of the procedure. Facilitators were positive attitudes and knowledge of the procedure, training in preventative work, and the ability to emphasize patient safety. Respondents kept up to date professionally through courses and subject conferences and searched for and read academic articles. Conclusion: The questionnaire is suitable for identifying factors that may affect the use of the procedure by operating room nurses. Better skills and facilitation still seem necessary to promote evidence-based practice and research in the clinic.