Samtalens betydning i psykomotorisk fysioterapi: En kvalitativ studie av psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med samtalen i psykomotorisk fysioterapi

Abstract

Tema: Prosjektets tema er samtalens betydning i psykomotorisk fysioterapi. Bakgrunn: Bakgrunn for valg av tema er egne praksiserfaringer om samtalens betydning i psykomotorisk fysioterapi og forskning som etterspør økt kommunikasjonskompetanse innen faget. Det viser seg at litteraturen når det gjelder samtalens betydning i psykomotorisk fysioterapi er begrenset, noe som understreker prosjektets relevans. Formål: Formålet er å bidra til økt refleksjon og bevissthet rundt samtalens betydning og videre bidra med kunnskap om temaet samtale inn i fagfeltet psykomotorisk fysioterapi. Problemstilling: «Hvilken betydning legges i samtalen i psykomotorisk fysioterapi?» Metode: For å utforske problemstillingen er det foretatt kvalitative forskningsintervjuer av fem erfarne psykomotoriske fysioterapeuter. Prosjektet er forankret i en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming der det er foretatt en tematisk analyse av datamaterialet inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering. Funn: Det fremkommer at samtalen forståes som svært betydningsfull i psykomotorisk behandling. Samtalen forståes som en lærings- og bevisstgjøringsprosess med den hensikt å legge til rette for innsikt og forståelse gjennom egne erfaringer. Samtalen knyttes både til en kroppslig bevisstgjøringsprosess, samt pasientens egen historie. Det viste seg at teori om salutogenese kan fungere som et rammeverk i samtalen. Med utgangspunkt i pasientens egne ressurser handler samtalen om å legge til rette for opplevelse av sammenhenger for å fremme og styrke helse. Videre ble en trygg og tillitsfull relasjon mellom pasient og terapeut forstått som en forutsetning for at samtalen skal ha en betydning i den psykomotoriske behandlingen. Det viste seg at de psykomotoriske fysioterapeuter som var med i undersøkelsen vektla samtalen i så stor grad at de hadde søkt andre utdanninger, kurs, samt at de deltok i veiledningsgrupper for å heve kompetansen når det gjaldt samtalen. Det kan forståes slik at utdanningen i psykomotorisk fysioterapi ikke klarer å tilfredsstille det kunnskapsbehovet som praksisfeltet etterspør. Oppsummering: Samtalen forståes som så betydningsfull at psykomotoriske fysioterapeuter søker økt kompetanse i andre utdanninger, kurs og veiledningsgrupper. Samtalen bidrar til en lærings- og bevisstgjøringsprosess. Den innsikten samtalen gir, kan forståes som et verktøy for å fremme og styrke helse i en psykomotorisk kontekst.

Title: The theme of the study is the meaning of conversation in psychomotor physiotherapy. Background: As a background for the theme I have used my own observation of the conversations meaning in psychomotor therapy as well as research that show a need for more competence within this area. The limited literature available on the subject supports the relevance of the project. Intention: To increase reflection and awareness of the meaning of conversation as well as increase knowledge of the subject matter for personnel working with this type of patients. Research question: “To what extent is conversation used in psychomotor therapy?” Method: The research design is qualitative, and the applied information has been gathered by interviews of 5 experienced therapists with long experience in this line of work. The project is based on a phenomenological and hermeneutical approach where the analysis of the data is inspired by Malteruds systematic text condensing. Results: There are indications that conversation is meaningful in psychomotor treatment. The conversation serves as a learning and conscious process guided towards insight and understanding of the patients own experiences. The conservation can be linked to the bodily awareness as well as to the patient’s own story. The study has also shown a relevance to use theory from salutogenesis. Based on the pasient’s own resources, the content of the conversation may assist in understanding sense of coherence to promote good health. Another observation is the importance to establish a safe and truthful relationship between therapist and patient, this should be considered a precondition for the conversation to be efficient in psycomotor therapy. During the interview of the therapists, all of them expressed the value of conversation and had sought further education or attended courses to increase their competence in this field. These statements can be understood in such a way that education of psychomotor therapy does not include enough knowledge in this subject. Conclusion: The study supports the importance of conversation in psychomotor therapy and the therapists have sought further education and attended courses to increase their competence in the field. The conversation will enhance a learning- and consciousprocess. The insight that the conversation gives, may be understood as an important tool to promote health in a psychomotor context.