| dc.description.abstract | Bakgrunn
Dagens kjøttkonsum er økende både på et globalt nivå og et nasjonalt nivå. Til tross for at kjøtt kan bidra med viktige næringsstoffer i kostholdet, er det ikke anbefalt å ha et inntak over 500 gram i uken av kjøtt. Dette gjelder spesielt for rødt kjøtt og prosessert kjøtt som kan føre til utvikling av kreft. Det er ikke bare helse som påvirkes negativt av et høyt kjøttkonsum. Produksjonen av kjøtt er lite bærekraftig og bruker mye av naturens ressurser i tillegg til å oppta store landområder. Dersom det ikke gjøres endringer i hvordan det globale matsystemet fungerer i dag og i kostholdet vårt, vil det bidra til en klimakrise i fremtiden.
Hensikt og problemstilling
I denne oppgaven var hensikten å undersøke sammenhenger mellom frekvens av kjøttinntak blant et utvalg på 1896 deltagere blant den norske befolkning og deres sosiodemografiske- og økonomiske bakgrunn, men også deres holdninger til miljø og helse. Hovedforskningsspørsmålet i oppgaven var "Er det sammenheng mellom sosiodemografiske- og økonomiske faktorer og kjøttmåltider blant den norske befolkningen". Et annet forskningsspørsmål var "Har holdninger til miljø, helse og politisk ståsted sammenheng med kjøttmåltider blant den norske befolkningen".
Metode
Denne masteroppgaven baserer deg på tall fra den nordiske spiseundersøkelsen "Everyday Eating in Denmark, Finland, Norway and Sweden: A Comparative Study of Meal Patterns 1997-2012". Dataene ble utlånt på vegne av Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Forskningsmetoden som ble brukt for å besvare forskningsspørsmålene i denne oppgaven hadde en kvantitativ tilnærming. Analyser som ble utført i denne oppgaven var krysstabeller, bivariat- og multivariat regresjonsanalyse. Til utførelse av analysene ble det brukt statistikkprogrammet SPSS versjon 25.
Resultater:
Resultatene i denne oppgaven viste sterkest assosiasjon mellom kjønn og holdningen om å redusere kjøttinntaket sitt og frekvens av kjøttinntak (p= <0.001). Denne sterke assosiasjonen ble sett både i bivariat- og multivariat analyse. I bivariate analyser ble det sett sammenhenger mellom alder (p=0.03), bosted (p=0.04), inntekt (p=0.008), politisk ståsted (p=0.006), holdning om å tenke helserisiko ved måltid (p=<0.001), helseindeks på sunnhetsgrad av måltid (healthy eating) (p=<0.001) og frekvens av kjøttinntak. Det ble ikke sett noen sammenheng mellom utdanning eller landsdel og frekvens av kjøttinntak, verken for bivariat- eller multivariat analyse.
Konklusjon:
I denne studien ble det sett sammenhenger mellom kjønn, alder, bosted, inntekt, holdning om å redusere kjøttinntaket sitt, holdning om å tenke helserisiko ved måltid, politisk ståsted, healthy-eating, og frekvens av måltider med kjøtt som hovedingrediens. Det ble derimot ikke sett noen sammenheng mellom utdanning eller landsdel og kjøttinntak. | en |
