Muligheter og utfordringer: En intervjustudie av hvordan fosterhjemskonsulenter opplever sitt handlingsrom til å involvere barn av fosterforeldre

Abstract

Forskningen på barn av fosterforeldre er beskjeden, og studiene som foreligger belyser i hovedsak hvordan fosterforeldre og deres barn opplever fosterhjemsoppdraget og samarbeidet med barnevernet. Denne masteroppgaven undersøker hvordan barnevernet involverer fosterforeldrenes egne barn i fosterhjemsarbeidet. Problemstillingen er som følger: Hvordan opplever fosterhjemskonsulenter sitt handlingsrom til å involvere barn av fosterforeldre? Oppgavens empiriske grunnlag er syv semi-strukturerte intervju og ett fokusgruppeintervju med totalt 14 fosterhjemskonsulenter. Analysene baserer seg på teorier om barns deltakelse og barneperspektivet. Deltakelse forstås her i bred betydning, både slik det er definert i lovverket og innenfor sosiokulturell teori. I tillegg til teori om deltakelse, har jeg inkludert begrepet «grensearbeid» og elementer fra Lipsky sin teori om bakkebyråkratene. Studien viser at i matchingsprosessen har fosterhjemskonsulentene et utenfra perspektiv på barn av fosterforeldre. Alderssammensetningen mellom barna begrunnes ut fra stabilitet, men også ut fra hva som er til det beste for barn av fosterforeldre. Vurderingene er basert på tidligere erfaringer, og ikke samtaler med de konkrete barna. De fleste informantene snakket med barn av fosterforeldre i forberedelsesfasen, både for å forberede og avklare at barna var positiv til å bli fosterfamilie. Flere beskriver imidlertid utfordringer med å forbedre barna tilstrekkelig på det som skal skje. Analysene viser at involveringen av barn av fosterforeldre blir mer tilfeldig og variert etter at fosterbarnet har flyttet inn. På oppfølgingsbesøk er det først og fremst fosterbarnet og fosterforeldrene barnevernet snakker med. Planlagte samtaler med barn av fosterforeldre ser først ut til å bli en prioritet i det fosterforeldre ber om det fordi ting har blitt «vanskelig». Denne praksisen begrunnes ut fra tre forhold; hensynet til barnets familieliv, antakelsen om at fosterforeldre er kompetente nok til å ivareta egne barn, samt mangel på tid og ressurser. Samtidig er det noen eksempler i studien på at ikke alle opplever tid og ressurser som en barriere for å involvere barna. Felles for disse informantene er at de har vært på kurs eller hatt praksiserfaringer som har endret deres måte å tenke om barn av fosterforeldre sin rolle i fosterhjemsarbeidet. Det kan synes som at disse informantene har erfart at det ikke nødvendigvis trenger å være ressurskrevende å gi barn av fosterforeldre oppmerksomhet, og derigjennom bidra til at de blir sett og inkludert.

There is little research on how foster parents and their own children experiences foster care and their cooperation with the child welfare service. This master thesis investigates how the child welfare services involves foster parents` own children in the foster care work. The research question is as following: How do foster home consultants experience their options and obstacles to involve children of foster parents? Seven semi-structured interviews and one focus group interview were conducted with a total of 14 foster home consultants. The analysis is based on theories of children`s participation and child`s perspective. Applying both a juridical and socio-cultural perspective, I understand participation in a broad sense. I also included the term “boundary work” and some elements of Lipsky (2010) theory on street-level bureaucracy. The findings of the study show that foster home consultants had adapted an unformal practice when they encountered cases involving children of the foster parents. In such cases, they tried to match by ages so that the foster child was the younger than the children of the foster parents. This age-based matching practice was justified based on stability and on what was considered best for the foster parents` own children. Decisions made by such practices were rather based on their own former knowledges and experience than on perspectives of the child involved. The majority of the participants had talked to children of foster parents only in the preparation phase to prepare and make sure the child was positive to become a foster family. However, several participants described challenges in preparing the children of foster parents for what was coming. The study shows that foster home consultants` work involving the foster parents` own children become more random and varied after the foster child move in. When visiting the foster family, the foster home consultant focus on the foster child and the foster parents`. Scheduled conversations with foster parents` own children only become a priority when foster parents ask for it because things are “difficult”. The explanations given for this practice were one the one hand the consideration of the child`s family life, secondly foster parents are competent caregivers able to follow up their own children. And thirdly, because of the child welfare service lack of time and resources. At the same time, there are some examples in the study that show that not all foster home consultant`s experienced lack of time and resources as an obstacle. These informants had in common: that they had either been to courses or had had a practice experience with children of foster parents that established their way of thinking about the children of foster parents’ role in the foster care work. Therefore, these informants consider that to involve children of foster parents do not necessarily need to be time consuming.