Instrumentalisering i integreringen - En kvalitativ studie av integreringen i et bo tiltak for enslige mindreårige flyktninger.

Abstract

Dette er en kvalitativ oppgave som omhandler integrering og instrumentalisering i et kommunalt bo tiltak hvor det bor fem enslige mindreårige flyktninger. Jeg har intervjuet tre av beboerne, samt fire som jobber i bo tiltaket. I denne oppgaven har jeg sett på enkelte statlige og kommunale retningslinjer og normer for integrering, påpekt hvordan disse er underlagt instrumentalisering og analysert hvordan disse forenes med et uforbeholdent hjelpepersp ektiv i integreringsarbeidet i bo tiltaket. Samtidig har det vært av interesse å se på integreringsarbeidet i praksis og belyst det opp i mot enkelte modeller for integrering. Det har vist seg at integreringsarbeidet sikres gjennom rettigheter og plikter i blant annet lovverket. De underlegges instrumentalisering i den forstand at det defineres midler for ønsket måloppnåelse. Dette kommer spesielt fra m i tiltaksplanen som barneverntjenesten er ansvarlig for å utarbeide for hver enkelt beboer i bo tiltaket. Kravet om evidensbasert kunnskap i barnevernet har også stor innflytelse på valg av metode ved at systematisering og standardisering av kunnskap ett erstrebes. Undersøkelsen påpeker at man kan trekke et skille mellom uforbeholden sosialisering ofte i form av felles aktiviteter, og situasjoner som innebærer utførelse av ansvarsoppgaver som for eksempel vasking og matlaging. Førstnevnte karakteriseres a v praktiske handlinger, mens sistnevnte ofte bærer preg av motivering fra ansattes side for å oppnå et resultat. Det er lite som tyder på at bruk av instrumentell metode har god effekt på dette området. Heller opplyser noen av beboerne at de motsetter seg tiltak. Utover det viser det seg at respondentene uttrykker nødvendigheten av tillitsforhold for å etablere gode relasjoner. Det er tydelig at tillitsforhold vanskelig lar seg etablere dersom en konkret situasjon bærer preg av pragmatisk handling.

My task here is of a qualitative character dealing with the integration and instrumentalization in a local municipal lodging where five underagedrefugees live. I have interviewed three of thes e residents and four persons working there. In this paper I have been looking into some national and municipal norms and guidelines set up for the purpose of integration and I have tried to indicate how these are subject to instrumenta l i z ati on and to analyse how they interact with an unconditional help perspective in the integration practice of daily work. Besides it has been of interest to study how the work is beeing done and throw a light upon how this can be valued in regard to models of integration. The work and effort underly ing the process of integration,is secured through rights and duties regulated by statute law and designed communal plans. This is especially evident in the plans for action which the childcare service (barneverntjenesten) is responsible to prepare for each individual in the care lodging (botiltak). The demand for evidence based knowledge in the child care service sector does to a considerable extent influence the choice of method when knowledge in this field is sought to be systemized and standardized. My scrutiny indicates that that there is a line to be drawn between taking part in voluntary socializing activities and situations implying the excecuting of responsibilities like cooking and washing. The first type of action are of a practical and open natu re, whereas the second are tasks often based on motivation on behalf of the team workers to reach a wished for result. Little indicates that the use of instrumental methodes bears with them success in this field. Some residents point out they may even oppo se carrying out tasks. Besides it is shown that trust and confidence is necessary to establish and retain good relations. It is evident that this end is difficult to achieve when concrete situations implicates an action of pragmatic character.