dc.description.abstract | I denne masteroppgaven studeres temaet seksuelle overgrep mot barn. Gjennom semistrukturerte
intervjuer av seks terapeuter og fagfolk, er formålet med oppgaven å bedre forståelsen av hvorfor noen
menn begår seksuelle overgrep mot barn. Ved å analysere informantenes refleksjoner og erfaringer med
menn som har begått seksuelle overgrep mot barn, forsøker jeg å svare på følgende problemstilling:
På hvilke måter forstår terapeuter og fagfolk seksuelle overgrep mot barn, og hvordan spiller kjønn en rolle
i forståelsen?
Oppgaven hviler på en forståelse av kjønn og maskulinitet som sosialt konstruert, slik Connells
maskulinitetsteori presiserer. Med inspirasjon fra Connells maskulinitetstypologi, har jeg i oppgaven
analysert frem ulike typer av menn som begår seksuelle overgrep mot barn, slik de kommer til uttrykk
gjennom terapeuters og fagfolks perspektiver og refleksjoner. Typologien er fremstilt ulikt i de hva jeg
anser å være «overgrepskarrierens» andre fase, og siste fase.
Gjennom et karriereperspektiv viser jeg hvordan informantene snakker om mennenes handlinger inn i et
hendelsesforløp. Fortellingene viser sammenheng mellom mennenes barndom, overgrepshandlingen og
mennene i behandling. Dette kan la seg forklares av eksempelvis revictimiseringsperspektivet. Dannelsen
av en «overgriperidentitet» med inspirasjon fra Goffman og Becker, viser hvordan det kan se ut til at
stigmaet som påføres mennene og deres eventuelle aksept av stigmaet, kan føre dem lenger inn i en
«overgrepskarriere». Funnene i analysen viser til terapeuters og fagfolks beskrivelser av mennene,
sammenlignet med en idealtypisk forståelse av hva «hegemonisk maskulinitet» innebærer. Informantenes
refleksjoner over mennenes valg og handlinger tilføyer mennene både mer maskuline, men også mindre
maskuline trekk. | en |