Erfaringer med implementering av det helsefremmende ernæringsprosjektet «Friske og raske barnehager» i de kommunale barnehagene i Bydel St. Hanshaugen

Abstract

Bakgrunn: Vaner etableres tidlig, og de fem første leveårene anses som den viktigste perioden hvor disse etableres. Forebygging bør derfor starte i barnehagealder. I Norge går en stor andel barn i barnehage. Barnehagen vil dermed være en god arena for å påvirke barns matvaner. I Bydel St. Hanshaugen så man at mattilbudet i de kommunale barnehagene var av varierende kvalitet. På bakgrunn av dette ble prosjektet “Friske og raske barnehager” (FORB) igangsatt i bydelens 12 kommunale barnehager i 2015. Siden prosjektets start har det ikke blitt gjennomført noen form for undersøkelser av prosjektet. Problemstilling: Undersøke brukere, barnehageansatte, matansvarlige og seksjonslederes erfaringer med implementering av et helsefremmende ernæringsprosjekt i Bydel St. Hanshaugen. Metode og utvalg: Det ble gjennomført totalt seks fokusgruppeintervju. To fokusgruppeintervju ble gjennomført med seksjonsledere og matansvarlige hver for seg. I tillegg ble det gjennomført fokusgruppeintervju med barnehageansatte og foreldre i to utvalgte barnehager. Tematisk analyse ble benyttet ved analyse av datamaterialet. Resultater: Ifølge deltakerne hadde mattilbudet i barnehagene blitt sunnere etter prosjektstart. Foreldrene var generelt positive til prosjektet. Barnehageansattes kunnskaper og ferdigheter knyttet til mat og matlaging, rutiner, samarbeid, matmøtene, menyene, innkjøpslistene, matbestilling på nett og ernæringsrådgiveren var faktorer som så ut til å virke fremmende for implementeringen av prosjektet. Tilpasninger til de respektive barnehagene så også ut til å være nødvendig. Videre fremkom det at mangel på kunnskaper og ferdigheter, utfordringer med bemanning, tidspress, utilstrekkelig kjøkkenfasiliteter, behov for opplæring og at barna ikke likte maten så ut til å virke hemmende for implementeringen av prosjektet. Konklusjon: Prosjektet så ut til å ha bedret mattilbudet i de kommunale barnehagene i Bydel St. Hanshaugen. Samtidig så man flere utfordringer knyttet til implementeringen av prosjektet, og kompetanseheving og holdningsendring knyttet til mat og matlaging hos barnehageansatte kunne bidratt til en mer vellykket implementering

Background: Habits are established early. Preventive work should therefore start with kids from kindergarten age. In Norway, a large proportion of children attend kindergarten, and it is therefore considered a good arena for influencing their eating habits. The food quality in the municipal kindergartens in district St. Hanshaugen, varied. Based on this, the project “Friske og raske barnehager” (FORB) was initiated in the district ́s 12 municipal kindergartens in 2015. Since the projects ́s start, there has been done no form of research on the project.

The aim of the study: Examine the experience of the users, nursery staff, food managers and leaders with the implementation of a health promoting, nutrition project in district St. Hanshaugen. Method and sample: Six focus groups was conducted. Two focus groups was conducted with the food managers and leaders, separately. In two kindergartens, focus groups with parents and nursery staff, separately, was conducted. Thematic analysis was used to analyze the data.

Results: According to the participants ́ experience, the food quality was improved. The parents were positive to the project. Nursery staffs knowledge and skills related to food and food preparation, routines, collaboration, the food meetings, menus, recipes, shopping lists, food ordering online and the nutrition counselor were factors that seemed to promote the implementation of the project. Adaption to the local kindergartens seemed necessary. Lack of knowledge and skills, challenges related to the staffing, time pressure, inadequate kitchen facilities, need for training, and that the children did not like the food seemed to be barriers to implement the project.

Conclusion: It seems like the food quality was improved in the 12 municipal kindergartens in district St. Hanshaugen after implementing the project. At the same time, there were different challenges related to the implementation. Enhanced competence and change in attitude of the nursery staff could contribute to a more successful implementation