Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorPettersen, Sverrenob
dc.contributor.advisorMosdøl, Annhildnob
dc.contributor.authorKjøllesdal, Johanne Granen_US
dc.date.accessioned2011-06-30T15:11:34Z
dc.date.available2011-06-30T15:11:34Z
dc.date.issued2009en_US
dc.identifier.citationMAEH 2009en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/739
dc.descriptionMaster i samfunnsernæringen_US
dc.description.abstractMålsetting og problemstilling: Den store tilførselen av kostholdsinformasjon stiller krav til at mottakerne kan forstå, kritisk vurdere og evaluere slik informasjon (Pettersen, 2009). Slike kunnskaper og ferdigheter kan kalles nutrition literacy eller ernæringsfremmende allmenndannelse (Diamond, 2007; Pettersen, 2009; Silk et al., 2008). Denne studien har hatt til hensikt å utvikle og utprøve spørreskjemaet Nutrition Literacy Questionnaire (NLQ) som forsøker å måle grader av nutrition literacy. Materiale og metode: Utvalget (N = 1063) bestod av ansatte i tre bedrifter, medlemmer av et treningsstudio og studenter ved en høgskole. NLQ bestod av to hoveddeler; (1) Nutrition Literacy Scale (NLS) (oversatt etter Diamond (2007) sitt amerikanske spørreskjema) og (2) holdningsutsagn utviklet med formål å danne konstrukter etter Nutbeam (2000) sin teori om tre nivåer av health literacy (helsefremmende allmenndannelse, Pettersen, 2003). Konstruktene pretenderte å måle tre nivåer av nutrition literacy; henholdsvis functional nutrition literacy (FNL), interactive nutrition literacy (INL) og critical nutrition literacy (CNL). Eksplorerende faktoranalyse og reliabilitetsanalyse (sistnevnte målt med coefficient cronbach alpha) ble benyttet til etablering av konstruktene. Ved bruk av multippel regresjonsanalyse ble det undersøkt i hvilken grad uavhengige variabler kunne bidra til den prosentvise totale variansen (R2) i de avhengige variablene (konstruktene), samt hvilke uavhengige variabler som bidro mest og signifikant (p < 0,05) til å predikere denne variansen (Eikemo & Clausen, 2007). Resultater: Det utviklet seg fire konstrukter FNL, INL, CNLaction og CNLscientific, som trolig målte tre hierarkiske nivåer av nutrition literacy. De to siste målte trolig to dimensjoner av critical nutrtion literacy. Gjennomsnittsscore for konstruktet CNLscientific var signifikant (p < 0,05) lavere enn for de resterende konstruktene. Flere demografiske variabler bidro signifikant til å forklare variansen i konstruktvariablene, deriblant utdanning, kjønn, fysisk aktivitet og ulike kilder til ernæringsinformasjon. Konklusjon: NLQ har trolig potensial til å kunne måle ulike grader og nivåer av nutrition literacyen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Akershusen_US
dc.subjectErnæringskunnskapen_US
dc.subjectErnæringsfremmende allmenndannelseen_US
dc.subjectNutrition Literacy Questionnaireen_US
dc.subjectNLQen_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Nutrition: 811en_US
dc.titleNutrition literacy: utvikling og utprøving av et spørreskjema som måler grader av nutrition literacyen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.identifier.doihttp://idtjeneste.nb.no/URN:NBN:no-bibsys_brage_15766


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel