Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMosdøl, Annhildnob
dc.contributor.authorSommer, Christineen_US
dc.date.accessioned2011-06-30T15:11:33Z
dc.date.available2011-06-30T15:11:33Z
dc.date.issued2011en_US
dc.identifier.citationMAEH 2011en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/736
dc.descriptionMaster i samfunnsernæringen_US
dc.description.abstractBakgrunn: Analyser av kostmønster har vist seg å gi viktige bidrag innen ernæringsepidemiologisk forskning, og det er ønskelig å utforske kostmønstre i flere populasjoner samt robusthet og stabilitet av disse. Formål: Formålet med masteroppgaven var å utdrive kostmønster med tilfredsstillende robusthet og stabilitet hos et utvalg gravide kvinner i en multietnisk populasjon, beskrive inntaksfrekvens av matvarer i mønstrene, og å beskrive hvordan kostmønstrene var assosiert med fødeland og sosioøkonomiske variabler. Utvalg og metode: Utvalget i masteroppgaven bestod av 757 gravide kvinner, hvorav 59 % hadde ikke-vestlig etnisk bakgrunn. Clusteranalyse ble benyttet for å finne kostmønstre innhentet med matfrekvensspørreskjema i uke 28±2 i svangerskapet. Kostmønstrene ble kontrollert for robusthet ved å sammenlikne mønstrene i to halvdeler av datasettet. Kostmønstrenes stabilitet ble undersøkt ved interrater overenskomst med Cohen's Kappa, ved å sammenlikne inntaksfrekvens av matvarer i svangerskapsuke 28±2 med inntaksfrekvens i uke 10-14 etter fødsel. Kostmønstrene ble undersøkt for assosiasjoner med fødeland og sosioøkonomiske variabler. Resultater: En clusterløsning på 4 mønstre ble vurdert som hensiktsmessig. Cluster 1 hadde en høy inntaksfrekvens av helmelk, tilsatt sukker og søte og fete matvarer. Cluster 2 hadde en høy inntaksfrekvens av grovt brød, frukt og grønt og en lavere inntaksfrekvens av søte matvarer enn de andre clusterne. Cluster 3 hadde den laveste inntaksfrekvensen av brødmat, fisk og frukt og grønt, samt høyest inntaksfrekvens av lettmelk. Cluster 4 hadde den høyeste inntaksfrekvensen av grovt brød, mager melk, kunstig søtet drikke, rent kjøtt, men en høy inntaksfrekvens av enkelte typer søt og salt snacks. Stabiliteten av inntaksfrekvens over tid var tilfredsstillende for enkelte matvarer, men svak for majoriteten av matvarene. Det var variasjoner i stabilitet mellom de fire kostmønstrene. Kvinner født i Norge eller vestlige land var i assosiert med cluster 1, mens kvinner fra andre fødeland var relativt likt fordelt innen de fire kostmønstrene. Kostmønstrene var assosiert med sosioøkonomiske variabler. Konklusjon: Det ble funnet fire kostmønster i masteroppgaven, med en fluktuerende stabilitet, som var assosiert med forskjeller i fødeland og sosioøkonomiske variableren_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Akershusen_US
dc.subjectErnæringen_US
dc.subjectKostholden_US
dc.subjectKostmønstreen_US
dc.subjectGravideen_US
dc.subjectMultietniskeen_US
dc.subjectEpidemiologisk forskningen_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Nutrition: 811en_US
dc.titleKostmønstre i en multietnisk populasjon av gravide kvinneren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.identifier.doihttp://idtjeneste.nb.no/URN:NBN:no-bibsys_brage_18062


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel