Forebygging av økonomiske problemer i NAV

Abstract

Denne avhandlingen ser på forebygging av økonomiske problemer blant brukere i NAV og drøfter hvilke faktorer som fremmer, eventuelt hindrer denne typen virksomhet. Problemstillingen kom opprinnelig fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO gjennom mastertorg i 2016, og jeg inngikk et samarbeid med dette forskningsinstituttet, som nå for øvrig har blitt en del av OsloMet. Analysene i avhandlingen bygger på kvalitative forskningsintervjuer med gjeldsrådgivere i NAV. Forebygging av økonomiske problemer er en lovpålagt oppgave for alle landets kommuner som i hovedsak er tillagt de lokale NAV-kontorene. Til tross for klare føringer i lovverk og retningslinjer, tyder resultatene av denne studien på at det er en lite prioritert oppgave. Årsakene til dette er både mangfoldige og sammensatte, og forebygging som fenomen synes å være noe informantene verken prioriterer eller har systematiske forestillinger om. Forebyggingen virker i stor grad å være preget av tilfeldigheter på mange hold. NAV har både muligheter og utfordringer når det gjelder forebygging av økonomiske problemer. Mulighetene består i hovedsak av at NAV-kontorene allerede innehar god kompetanse på området gjennom gjeldsrådgiverne, lederne kan sette temaet på dagsorden og jobbe for å implementere dette på NAVkontoret i sin helhet, NAV kjenner og er i kontakt med mange av de som er økonomisk utsatte, og det er fortsatt mulig å utnytte flere kanaler i dette arbeidet, gjennom for eksempel å utarbeide bedre selvbetjeningsløsninger for økonomiske problemer. Når det gjelder hindringer for å lykkes med å forebygge økonomiske problemer i NAV er tidspress, ledelse, manglende kompetanse hos veiledere, umotiverte brukere og det at hjelpen kommer for sent, faktorer som er av stor betydning. I tillegg er forebygging generelt vanskelig å måle effekter av, og dermed kan det også være vanskelig å forsvare at dette er noe som skal prioriteres i en hektisk hverdag.

This dissertation looks at the prevention of financial problems among NAV-clients, and discusses factors that promote and prevent a professional service to be delivered by debt advisors and supervisors at NAV. The research topic was originally proposed by Consumption Research Norway (SIFO) at the Research Market for students in 2016. Later that year, I entered into a collaboration with SIFO, which is now part of OsloMet. The analyses is based on qualitative interviews with debt advisors in the central east region of Norway autumn 2017. Prevention of financial problems is a statutory task for all the municipalities and is mainly assigned to the local NAV-offices. Despite existing regulations and formal guidelines, the analysis indicates that the task is given low priority for reasons that are both diverse and complex. The general impression is that prevention as a professional responsibility is only moderately thought through by the practitioners. Consequently, the service largely appears to be subject to coincidences rather than being a systematic export approach. NAV possesses many resources that can be used to develop and offer a professional service for prevention of financial problems. The potential is primarily related to the many skilled debt advisors in the organisation. Local NAV-leaders can easily put the task on the agenda and encourage whole teams to include is as a day-to-day responsibility. Moreover, NAV is directly interacting with many financially exposed individuals and groups. Also, it is possible to establish additional channels, such as self-service portals for financial problems on the Internet. When it comes to obstacles to successfully preventing financial problems in NAV, time pressure, management, lack of competence among supervisors, unmotivated clients, and the fact that the help comes too late, are important factors. In addition, it is generally difficult to measure the effects of prevention, and thus it can also be difficult to defend that this is something that should be prioritized on a busy day.