dc.contributor.advisor | Ekerholt, Kirsten | |
dc.contributor.author | Rihti, Ia | |
dc.date.accessioned | 2019-05-13T05:16:53Z | |
dc.date.available | 2019-05-13T05:16:53Z | |
dc.date.issued | 2018 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/7059 | |
dc.description | Master i psykisk helsearbeid | en |
dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave i psykisk helsearbeid ved OsloMet - Storbyuniversitet. Som metode har jeg brukt
kvalitativ forskning med vitenskapsteoretisk tilnærming i hermeneutikk og fenomenologi. Oppgaven belyser
psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer i arbeidsrettet rehabilitering (ARR). For å finne svar på
forskningsspørsmålet mitt, har jeg intervjuet tre psykomotoriske fysioterapeuter med en semi-strukturert
intervjuguide.
Det meste av sykefraværet i Norge er på grunn av muskel-skjelettlidelser og psykiske sykdommer som
depresjon og angst. Forskningen i den siste tiden viser at det er godt for helse å være i arbeid, både fysisk
og spesielt psykisk. ARR har ikke som mål å gi behandling men den er en tverrfaglig intervensjon som
hjelper deltakere til å opprettholde eller øke sin arbeidsevne. ARR opererer i knutepunktet mellom arbeid og
helse. Norsk Psykomotorisk Fysioterapi (NPMF) derimot er en undersøkelses- og behandlingsmetode som
opererer mellom fysisk og psykisk helse.
Resultatet av min forskning er delt opp i tre hovedkategorier: «Hva ser psykomotoriske fysioterapeuter
etter?», «Bevissthet» og «Samarbeid». Psykomotorikerne undersøkte og observerte deltakerne individuelt
og i bevegelsesgrupper. Deres mål var å finne ut av deltakerens funksjonsevne psykisk, fysisk og sosialt,
med tanke på tilbakeføring til arbeid. Kroppen ble oppfattet som bærer av informasjon. Som et rammeverk
for deres forståelse lå salutogenese og kroppsfenomenologi. De brukte kroppsbevissthet, affekt-bevissthet,
mentalisering og empowering som teknikker for å hjelpe deltakeren til å ta gode valg for sin helse både i
arbeid og i livet generelt. Informantene opplevde de spesielle fagutrykkene og språket i NPMF som
utfordrende og vanskelige å bruke i tverrfaglig samarbeid. De opplevde også at det var et gap mellom
psykomotoriske fysioterapeuter og de andre faggruppene når det gjaldt forståelse av kroppen. Dette
opplevde de også som utfordrende. | en |
dc.description.abstract | This is a thesis in the Master Programme in Mental Health Care in OsloMet – Oslo Metropolitan University. In the thesis I have used qualitative research with a hermeneutic and phenomenological approach as scientific method. The aim of the study is to describe the experiences of psychomotor physiotherapist in Vocational Rehabilitation (VR). To get an answer to my research question I have interviewed three psychomotor physiotherapists with a semi-structured interview form.
Most of the sick leave in Norway is caused by musculoskeletal disorder and mental illnesses such as depression and anxiety. The latest research shows that to be at work itself has a positive effect on both physical and especially on mental health. VR is not a treatment for illness but a multi-professional intervention that helps participants to regain their work-ability. VR operates between medical and work interventions. Norwegian Psychomotor Physiotherapy (NPMP) on the other hand is an examination and a treatment tradition which operates between mental and physical health.
The result of my research is divided in three main categories: “What do the psychomotor physiotherapist look for?”, “Awareness” and “Co-working”. The psychomotor physiotherapists examined and observed the participants both individually and in psychomotor movement groups. Their aim was to find out about the participants function both mentally, socially and physically, with return to work in focus. The body was understood as a bearer of information. Salutogenesis and the phenomenology of the body lies under as a framework for their understanding. They used body-awareness, affect-awareness, mentalization and empowerment as techniques to help the participants in VR to make good, healthy choices at work and in life in general. The informants found the special terms and language used in the NPMP as troublesome and difficult to use in multi-professional teamwork. They felt that there were a gap between the psychomotor physiotherapist and the other team members when it comes to understanding of the body. This was also experienced as challenging. | en |
dc.language.iso | nb | en |
dc.publisher | OsloMet - storbyuniversitetet | en |
dc.subject | Norsk Psykomotorisk Fysioterap | en |
dc.subject | Arbeidsrettet rehabilitering | en |
dc.subject | Muskel-skjelettlidelser | en |
dc.subject | Kroppsbevissthet | en |
dc.subject | Mentalisering | en |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Sosial- og arbeidspsykologi: 263 | en |
dc.title | "ET FRØ ER SÅDD" Psykomotoriske fysioterapeuters erafringer fra arbeidsrettet rehabilitering | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.description.version | publishedVersion | en |