Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorValset, Kristi
dc.contributor.authorRasul, Abrar
dc.date.accessioned2019-05-13T04:50:00Z
dc.date.available2019-05-13T04:50:00Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/7057
dc.descriptionMaster i sosialfagen
dc.description.abstractFolkehelseinstituttet har beregnet at hele 410 000 barn i Norge (37,3 %) har en forelder eller begge foreldre med en eller flere psykiske lidelser. Beregningene viser at 260 000 barn (23,1 %) har foreldre med en psykisk lidelse som kan gå ut over daglig fungering. Hvis vi teller med kun klart alvorlige lidelser, rammes 115 000 barn (10,4 %) av foreldres psykiske lidelser (Folkehelseinstituttet, 2009). Barnevernsstatistikk viser at 8,5 prosent av alle barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet i periode 2016, var registret med saksgrunnlag som indikerer at foreldre har psykiske vansker (Bufdir, 2015). Det finnes ingen studier som har undersøkt hva som ligger bak barnevernstjenestens bruk av dette saksgrunnlaget. Min masteroppgave handler om hvordan barnevernsansatte jobber med familier der foreldre har psykisk helseutfordringer, og hvordan barnevernet sørger for å ivareta barns behov i slike situasjoner. Studiet er basert på fire kvalitative intervjuer med barnevernsansatte fra ulike tjenestesteder. Et av hovedspørsmålene er: Kan du fortelle om tre forskjellige familier med barn hvor det har vært psykisk helse i bildet, hva har du gjort som saksbehandler i disse saker? Jeg stiller tillegg spørsmål angående de forskjellige sakene. Vitenskapeligforankring i denne oppgaven er fenomenologi, som handler om å ta utgangspunkt i å forstå sosiale fenomener ut fra aktørenes egne perspektiver. I analyseprosessen har jeg brukt meningsfortetning som handler om at lange setning fra tekstdata blir komprimert, og gjengis med korte setninger. I neste omgang knytte disse korte setninger til ulike temaer som jeg analyserer. På den måten har jeg antagelig ikke oversett de viktige elementene for analyse (Kvale & Brinkmann, 2015). Det er tre hovedfunn i denne masteroppgaven. En av funnene er at det er en generell trekk at det ikke finnes retningslinjer for hvordan saksbehandlerne skal gå frem i råd og veiledning (Tiltak fra barnevernstjenesten). Saksbehandlere står fritt til å velge hvordan de vil legge opp råd og veiledning. En annen funn er at saker som omhandler barn av foreldre med psykiske helseutfordringer finnes det ingen veiledningsmaler fra overordnet instans for hvordan man skal gå frem i slike saker. I disse saker er saksbehandlerne avhengige av godt samarbeid med andre instanser. Saksbehandlere opparbeider kunnskap eller kompetanse om psykiske helseutfordringer i samhandling med andre instanser og brukerne. En tredje funn er brukere med flergenerasjonsproblematikk trenger en annen type oppfølgning enn det barnevernstjenesten tilbyr. Den studien harbegrenset utvlag, det er derfor nødvendig med videre forsking for å bekrefte disse funnene.en
dc.description.abstractThe Norwegian Institute of Public Health has estimated that a total of 410,000 children in Norway (37.3%) have a parent or both parents with one or more mental disorders. The calculations show that 260,000 children (23.1%) have parents with a mental disorder that may go beyond daily functioning. If we count with only seriously serious illnesses, 115,000 children (10.4%) of parents' mental illnesses are affected (Folkehelseinstituttet, 2009). Child welfare statistics show that 8.5 percent of all children and adolescents who received help from child welfare in the period 2016 were the register of cases that indicate that parents have mental illness (Bufdir, 2015). There are no studies that have investigated what lies behind the child welfare service's use of this case basis. My master's thesis is about how child welfare workers work with families where parents have mental health challenges and how child welfare ensures that children's needs are met in such situations. The study is based on four qualitative interviews with child welfare employees from different places of employment. One of the main questions is: Can you tell about three different families with children where there has been mental health in the image, what have you been done as a executive officer in these cases? I also ask questions regarding the different cases. The scientific method in this thesis is phenomenology, which involves starting from understanding social phenomena based on the participants' own perspectives. In the analysis process, i have used meaning condensation that refers to the fact that long sentences from text data are compressed and reproduced with short sentences. Next, link short sentences to different topics that i analyze. That way, i probably did not overlook the key elements for analysis (Kvale & Brinkmann, 2015). There are three main findings in this study. One of the findings is that it is a general feature that there are no guidelines for how the executive officers should go for advice and guidance. Executive officers are free to choose how they will put up advice and guidance. Another finding is that cases that deal with children of parents with mental health challenges there is no guidlines from the upper institutions of how to proceed in these cases. In these cases, the executive officers are dependent on good cooperation with other institutions. Executive officers develop knowledge or expertise on mental health challenges in interaction with other institutions and clients. A third finding is that clients who have multiple-generation problems need a different type of follow-up than the child welfare service offers. The study had limited infomants, therefore, further research is needed to confirm these findings. OsloMeten
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversiteteten
dc.subjectPsykiske helseutfordringeren
dc.subjectForeldreen
dc.subjectBarnen
dc.subjectBarneverntjenestenen
dc.subjectForebyggende tiltaken
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360en
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801en
dc.titleBarn av psykisk syke foreldre og barnevernstjenesten. En studie av barnevernsansattes erfaringer og refleksjoner i arbeid med målgruppenen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel