Medieantropologi i en ny tid: Klausens relevans for dagens medie-Norge

Abstract

Arne Martin Klausens studie av Dagbladet på midten av 80-tallet og boka Med Dagbladet til tabloid, en studie i dilemmaet børs og katedral (1986) står som ett av de viktigste bidragene i norsk medieantropologi. Ved å følge ett av Norges største mediehus i omleggingen til tabloid format, viser Klausen hvilke konsekvenser det fikk, både for avisas innhold og form, men også for organisasjonen. I denne artikkelen viser jeg hvordan Klausens arbeid har relevans for dagens forskning på aviser og organisasjoner ved å knytte det opp til egne studier av avisredaksjoner. Først tar jeg for meg dilemmaet børs og katedral som viser til dragkampen mellom det kommersielle (børs) og det ideologiske (katedral) som ikke bør blandes. Deretter ser jeg på det Klausen kaller mediaestetikkens styringskraft, og hvordan selve formen av tabloidavisa bidro til maktforskyvning innad i redaksjonen. Disse to temaene er igjen aktualisert ved inntoget av det digitale og konsekvensene dette får for journalistiske praksiser og organisering av redaksjonene. Jeg argumenterer for at selv om omleggingene i seg selv er ulike, kan man finne igjen tilsvarende mekanismer og holdninger rundt endringer i dag som i 1986, over tretti år etter at denne boka ble utgitt.

Arne Marin Klausen’s study of Dagbladet and his book Med Dagbladet til tabloid, en studie i dilemmaet børs og katedral (1986), is one of the most important contributions to media anthropology in Norway. By following the shift to tabloid format in one of the biggest editorial offices in Norway, Klausen shows how this has consequences for both the newspaper’s content and form, and for the organization. In this article, I show how Klausen’s study has relevance for research on newspapers and organizations today by connecting it to my own studies of newspaper organizations. Firstly, I look into the dilemma between the commercial and the ideological, which should not get mixed. Secondly, I discuss Klausen’s notion of the media-aesthetics’ governance; how the form of the tabloid format caused a shift in internal power relations in the editorial office. These two topics are actualized by the digital entry that have consequences for both journalistic practices and organization of newsrooms. I argue that even though the changes in itself might be different, one can see similar mechanisms and attitudes towards change today as in 1986, thirty years after the book was released.