Hensikten med denne studien var å undersøke hvilke oppfatninger kroppsøvingslærere har om kjønn, og hvordan de forholder seg til kjønn i sin undervisningspraksis. Utvalget bestod av seks kroppsøvingslærere, tre kvinner og ...

Kompetanse hos høyt presterende elever i matematikk er en kvalitativ studie som tar sikte på å analysere kompetansen til fem høyt presterende ungdomsskoleelever i matematikk. Studien forsøker å svare på hva som kjennetegner ...

Hensikten med denne studien er å belyse hvordan lærere i kroppsøving stiller seg til konkurranser. Prosjektets problemstilling lyder derfor som følger: «hvordan forstår lærere i kroppsøving på ungdomstrinnet og i videregående ...

Denne masteroppgaven er skrevet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Studieretningen er Skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i Idrett, Friluftsliv og ...

Formålet med denne studien var å utforske kroppsøving som dannelsesfag ved og finne ut hvordan læreren ivaretar dannelsesaspektet i kroppsøving og dermed elevenes læringsmuligheter i praksis. Det teoretiske rammeverket ...

I denne empiriske studien blir det presentert hvordan kroppsøvingslærere opplever å jobbe med minoritetselever. Dette basert på seks kroppsøvingslærere som har godkjent lærerutdanning/faglærerutdanning, og minst 60 ...

Ein lærar stiller mange spørsmål i løpet av ei undervisningsøkt, og desse spørsmåla har betyding for den vidare klassesamtala. Hensikta med denne oppgåva er difor å undersøkje lærarar sin spørsmålsbruk i naturfagundervisning, ...

Målsetjing: Leirskule er ei veke mange kjenner frå barneskulen, men det er eit område som er lite forska på. Denne oppgåva tek sikte på å følgje elevane gjennom ei leirskulevek, og få innsikt i kva relevans klasselærarane ...

I et historisk perspektiv har alltid lek vært en del av den norske skolen og norske læreplaner, men i variert grad og med ulikt fokus. I masteremne begynneropplæring har lek – og lekende tilnærming vært et helt sentralt ...

I 2006 ble Kunnskapsløftet innført, og det nye ved denne reformen var et økt fokus på de grunnleggende ferdighetene innen lesing, skriving, regning og digital kompetanse. I tillegg ble den beskrevet som en literacyreform fordi ...