• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI)
  • LUI - Masteroppgaver
  • LUI - Master i Skolerettet utdanningsvitenskap
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI)
  • LUI - Masteroppgaver
  • LUI - Master i Skolerettet utdanningsvitenskap
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Volleyball i skolen. En kvalitativ undersøkelse av hvordan kroppsøvingslærere gjennomfører volleyball i kroppsøvingsundervisningen og hvorfor de gjør det.

Hauge, Espen
Master thesis
Published version
Thumbnail
View/Open
Hauge.pdf (1.719Mb)
URI
https://hdl.handle.net/10642/6751
Date
2018
Metadata
Show full item record
Collections
  • LUI - Master i Skolerettet utdanningsvitenskap [316]
Abstract
Bakgrunnen for denne oppgaven er min interesse for tekniske ferdigheter ved idretter

og da spesielt volleyball. Dette er en idrett jeg selv driver med og den stiller krav til

høy teknisk utførelse. Kroppsøvingsfaget har betydd mye for meg i min skolegang,

og det er blant annet kroppsøvingstimene i skolen som har ført meg til å bli

kroppsøvingslærer.

I forbindelse med utdannelse har det blitt stilt en del spørsmål om

kroppsøvingsfagets idrettsdiskurs. Tema for denne oppgaven er å undersøke

læreres praktiseringen av volleyball i skolen. Nærmere presist: Hvordan og hvorfor

praktiserer kroppsøvingslærere volleyball som en aktivitet i sin kroppsundervisning?

David Kirk (2010) uttrykker at kroppsøvingsfaget baserer seg på en tilegnelse av

teknikker i ulike idretter og hvilke konsekvenser dette har for elevers læring i faget,

da høyere utdannelse styrker denne idrettspraktiseringen (Crum, 1993; Kirk, 2010;

Moen, 2011). Med dette som utgangspunkt, har læreres forståelse og praktisering,

med en oppgave- og instruksjonsbasert undervisningsmetode (Karlefors & Larsson,

2018; Moen, Westlie, Bjørke, & Brattlie, 2018) i faget, påvirket elevers læring,

oppfatning og forståelse for faget.

Lærere er sentrale i kroppsøvingsundervisningen, og det er deres forståelse og

praktisering som ligger til grunn for elevers læring. Gjennom didaktiske tilnærminger

som normativ- og deskriptiv didaktikk, den didaktiske trekant og den didaktiske

relasjonsmodellen, undersøker denne oppgaven om lærere gjennomfører didaktisk

analyse (Imsen, 2016), om undervisningens hva, hvordan og hvorfor sees i

sammenheng med skolens mål (Brattenborg & Engebretsen, 2013; Imsen, 2016).

Spørsmålet er om praktisering av volleyball og idrettsteknikker samsvarer med formålet og læreplanen i faget.

Det er en kvalitativ forskningsmetode som ligger til grunn for innhenting av

datamaterialet. I oppgaven er det blitt benyttet triangulering basert på observasjon og

semi-strukturert intervju. Metoden blir brukt for å undersøke hvilke intensjoner

læreren har med å praktisere volleyball, samt hva som faktisk blir gjort i

undervisningssituasjonen. Datainnsamlingen er innhentet fra tre informanter som

henholdsvis underviste ved 8. trinn, 10. trinn og 3. trinn på videregående skole. Hver

informant ble intervjuet etter at deres periode med volleyballundervisning var blitt

gjennomført.

Oppgaven baserer seg på 3 semi-strukturerte intervjuer og til sammen 10

observasjoner. Det er informantenes tanker og refleksjoner samt deres praktisering

av volleyball i undervisningssammenheng som ligger til grunn for oppgavens

resultat.

I resultatet vises det til at informantene har kunnskap om hva som ligger til grunn ved

formål og læreplan, da deres intensjon med kroppsøving baserer seg på blant annet

samarbeid, fair-play og det å få elever til å like fysisk aktivitet. Volleyball blir forstått

som en fin aktivitet som kan fremme dette. I undervisningen praktiserer informantene

volleyball gjennom idrettsteknikker, da elevene ved 8. trinn, 10. trinn og vg3

gjennomfører og øver på de samme teknikkene ved volleyballens grunnslag,

bagger-slag og fingerslag. Instruksjonsmetoden som blir gjennomført er

oppgavebasert. Elevene gjennomfører, i store deler av observasjonen, strukturerte

øvelser. Informantene har en intensjon om at mer avanserte teknikker innenfor

volleyball skal praktiseres desto høyere klassetrinn elevene er på. Resultatet tyder

på at informantene har ulike oppfatninger av hva, hvordan og hvorfor enkelte

elementer ved mer avanserte teknikker i idretten skal bli eller ikke skal bli praktisert.

Studien antyder at informantene har et didaktisk repertoar som de bruker underveis i

sine undervisningstimer for å aktivisere og gi elever muligheten for mestring ved

ferdighetsmomenter i spillsammenheng. Konkurranse blir også ofte brukt for elevers

aktivisering ved øvelser og spill. Resultatet av dette er at elever antageligvis er mer

opptatt av å få poeng enn å ha fokus på lærerens intensjon med og mål for volleyball

som aktivitet.

Det kan se ut som om det er vanskelig å praktisere et innhold som skal samsvare

med mål i læreplanen, da lærerne ofte ikke bruker god nok tid til å analysere og

reflektere over eget arbeid gjennom bruk av didaktiske metoder og modeller. Det kan

muligens bli et misforhold mellom hva, hvordan og hvorfor elever lærer og lærerens

manglende informasjon om mål og vurdering til elevene.
Description
Master i skolerettet utdanningsvitenskap
Publisher
OsloMet - storbyuniversitetet

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit