Volleyball i skolen. En kvalitativ undersøkelse av hvordan kroppsøvingslærere gjennomfører volleyball i kroppsøvingsundervisningen og hvorfor de gjør det.

Abstract

Bakgrunnen for denne oppgaven er min interesse for tekniske ferdigheter ved idretter og da spesielt volleyball. Dette er en idrett jeg selv driver med og den stiller krav til høy teknisk utførelse. Kroppsøvingsfaget har betydd mye for meg i min skolegang, og det er blant annet kroppsøvingstimene i skolen som har ført meg til å bli kroppsøvingslærer. I forbindelse med utdannelse har det blitt stilt en del spørsmål om kroppsøvingsfagets idrettsdiskurs. Tema for denne oppgaven er å undersøke læreres praktiseringen av volleyball i skolen. Nærmere presist: Hvordan og hvorfor praktiserer kroppsøvingslærere volleyball som en aktivitet i sin kroppsundervisning? David Kirk (2010) uttrykker at kroppsøvingsfaget baserer seg på en tilegnelse av teknikker i ulike idretter og hvilke konsekvenser dette har for elevers læring i faget, da høyere utdannelse styrker denne idrettspraktiseringen (Crum, 1993; Kirk, 2010; Moen, 2011). Med dette som utgangspunkt, har læreres forståelse og praktisering, med en oppgave- og instruksjonsbasert undervisningsmetode (Karlefors & Larsson, 2018; Moen, Westlie, Bjørke, & Brattlie, 2018) i faget, påvirket elevers læring, oppfatning og forståelse for faget. Lærere er sentrale i kroppsøvingsundervisningen, og det er deres forståelse og praktisering som ligger til grunn for elevers læring. Gjennom didaktiske tilnærminger som normativ- og deskriptiv didaktikk, den didaktiske trekant og den didaktiske relasjonsmodellen, undersøker denne oppgaven om lærere gjennomfører didaktisk analyse (Imsen, 2016), om undervisningens hva, hvordan og hvorfor sees i sammenheng med skolens mål (Brattenborg & Engebretsen, 2013; Imsen, 2016). Spørsmålet er om praktisering av volleyball og idrettsteknikker samsvarer med formålet og læreplanen i faget. Det er en kvalitativ forskningsmetode som ligger til grunn for innhenting av datamaterialet. I oppgaven er det blitt benyttet triangulering basert på observasjon og semi-strukturert intervju. Metoden blir brukt for å undersøke hvilke intensjoner læreren har med å praktisere volleyball, samt hva som faktisk blir gjort i undervisningssituasjonen. Datainnsamlingen er innhentet fra tre informanter som henholdsvis underviste ved 8. trinn, 10. trinn og 3. trinn på videregående skole. Hver informant ble intervjuet etter at deres periode med volleyballundervisning var blitt gjennomført. Oppgaven baserer seg på 3 semi-strukturerte intervjuer og til sammen 10 observasjoner. Det er informantenes tanker og refleksjoner samt deres praktisering av volleyball i undervisningssammenheng som ligger til grunn for oppgavens resultat. I resultatet vises det til at informantene har kunnskap om hva som ligger til grunn ved formål og læreplan, da deres intensjon med kroppsøving baserer seg på blant annet samarbeid, fair-play og det å få elever til å like fysisk aktivitet. Volleyball blir forstått som en fin aktivitet som kan fremme dette. I undervisningen praktiserer informantene volleyball gjennom idrettsteknikker, da elevene ved 8. trinn, 10. trinn og vg3 gjennomfører og øver på de samme teknikkene ved volleyballens grunnslag, bagger-slag og fingerslag. Instruksjonsmetoden som blir gjennomført er oppgavebasert. Elevene gjennomfører, i store deler av observasjonen, strukturerte øvelser. Informantene har en intensjon om at mer avanserte teknikker innenfor volleyball skal praktiseres desto høyere klassetrinn elevene er på. Resultatet tyder på at informantene har ulike oppfatninger av hva, hvordan og hvorfor enkelte elementer ved mer avanserte teknikker i idretten skal bli eller ikke skal bli praktisert. Studien antyder at informantene har et didaktisk repertoar som de bruker underveis i sine undervisningstimer for å aktivisere og gi elever muligheten for mestring ved ferdighetsmomenter i spillsammenheng. Konkurranse blir også ofte brukt for elevers aktivisering ved øvelser og spill. Resultatet av dette er at elever antageligvis er mer opptatt av å få poeng enn å ha fokus på lærerens intensjon med og mål for volleyball som aktivitet. Det kan se ut som om det er vanskelig å praktisere et innhold som skal samsvare med mål i læreplanen, da lærerne ofte ikke bruker god nok tid til å analysere og reflektere over eget arbeid gjennom bruk av didaktiske metoder og modeller. Det kan muligens bli et misforhold mellom hva, hvordan og hvorfor elever lærer og lærerens manglende informasjon om mål og vurdering til elevene.