Helserelatert livskvalitet hos pasienter med prostatakreft – en sammenligning mellom aktiv overvåkning og kirurgi

Abstract

Masteroppgaven består av en artikkel og en refleksjonsoppgave. Artikkelen omhandler følgende problemområde og forskningsspørsmål: Hvordan påvirker Active Surveillance (AS) og bivirkningene av kirurgi prostatakreftpasientenes helserelaterte livskvalitet? 1. I hvilken grad er det er forskjell i disse to behandlingsgruppenes skår på helserelatert livskvalitet? 2. I hvilken grad er vannlatnings- og seksualproblemer assosiert med helserelatert livskvalitet når en sammenligner disse to behandlingsstrategiene for prostatakreft? I artikkelen er det presentert bakgrunnen for studien, utvalget, metoden og resultatet. Studien konkluderer med at pasientene i begge gruppene opplevde god helserelatert livskvalitet til tross for at de opererte hadde signifikant mer lekkasje, brukte flere innlegg og opplevde dårligere seksualfunksjon en de i AS-gruppen. I refleksjonsoppgaven ønsker jeg å belyse hvilke mekanismer som eventuelt kan forklare resultatene i studien. Ved gjennomlesning av artikler og litteratur pekte flere forfattere på fenomenet respons-skifte (response shift) som en mulig forklaring på gode livskvalitetsmålinger til tross for store helseplager. Andre har nevnt salutogenese og opplevelse av sammenheng som grunnleggende for å opprettholde god livskvalitet selv om en blir utsatt for store prøvelser. I refleksjonsoppgaven har jeg sett nærmere på disse teorienes likheter og forskjeller. Slik jeg ser det, kan teoriene på hver sin måte og sammen forklare mye av pasientenes helserelaterte livskvalitet, men også andre faktorer må tas med i betraktningen. Hvilke måleinstrumenter eller spørreskjema som blir brukt er essensielt. Det er i en kvalitativ studie sett at pasientene med prostatakreft ikke ser på de mest vanlige bivirkningene som et helseproblem. Ulike metodiske tilnærminger får fram forskjellige perspektiver og det kan synes som en mulighet at instrumentene som er brukt for å måle helserelatert livskvalitet i denne studien, ikke klarer å fange opp nyanser som kanskje ville framkommet i et kvalitativt intervju. Metodiske refleksjoner er derfor sentralt, spesielt når man velger standardiserte, generiske instrumenter.

This master thesis consists of an article and a reflection paper. The article addresses the following issues and research questions: How do Active Surveillance (AS) and the consequences of surgery affect health-related quality of life (HRQOL) for patients with prostate cancer? 1. To what extent is there a difference in these patient groups’ score on HRQOL? 2. To what extent are urinary- and sexual problems associated with HRQOL when comparing the treatment strategies for prostate cancer patients? The abstract enclosed the article contains a summary incorporating background, objective, material and method, and results. The results from the study show no significant difference in HRQOL between the AS and Radical Retropubic Prostatectomy (RRP)-groups despite presence of significant differences when comparing sexual function, bladder control, and use of pads. The majority of the respondents appear to adjust to their disease and report good health-related quality of life, regardless of urinary bother and reduced sexual function. The reflection paper highlights the mechanisms that might explain the results from the study. Several previous articles and papers pointed to response shift as one explanation of good HRQOL despite severe side effects after cancer treatment. Other studies mention the Salutogenic theory, which includes Sense of coherence (SOC) as possible explanations to this phenomenon. People with high degree of SOC may rely on available resources to face challenges in life. The reflection paper includes a comparison between the two theories, looking at similarities and differences alike. Both theories, individually and together, can explain a large portion of the good health-related quality of life. Other factors must, however, be considered. The selection of and reflection on methodological approaches, measuring tools and questionnaires are essential.