Sykepleierens funksjon og ansvar ved respiratoravvenning – Et undervisningsprogram

Abstract

Bakgrunn Respiratorbehandling er en avansert og krevende behandlingsform. Den kan bidra til å redde pasientens liv, men kan også utgjøre en risiko og føre til negative konsekvenser for pasienten, særlig ved forlenget respiratorbehandling. Det er derfor viktig å avvenne pasienten så snart som mulig. Hensikten med denne oppgaven er å kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget om respiratoravvenning til sykepleiere i en intensivavdeling. Med sykepleiere er det tatt utgangspunkt i sykepleiere som ikke har videreutdanning i intensivsykepleie. Gjennom intensivsykepleierens pedagogiske funksjon kan et undervisningsprogram bidra til å heve sykepleiernes kompetanse i å administrere respiratoravvenning, og derved ivareta pasientsikkerheten. Kompetanseheving blir av Helse- og omsorgsdepartementet samt Helsedirektoratet definert som kvalitetsarbeid. Intensivsykepleiere har et juridisk og etisk ansvar for å utføre kvalitetsarbeid. Metode Masteroppgaven er et kvalitetsforbedringsarbeid som benytter både Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring og Den didaktiske relasjonsmodellen i arbeidsprosessen. Et systematisk kunnskapssøk ble utført ved bruk av Kunnskapspyramiden. Resultater I denne masteroppgaven er det utarbeidet et kunnskapsbasert undervisningsprogram om sykepleiernes funksjon og ansvar ved respiratoravvenning. En pilotutprøving ble utført og ble positivt mottatt av deltakere som ga gode tilbakemeldinger. Nødvendige justeringer og endringer er gjort etter pilotutprøving, og undervisningsprogrammet er klar til bruk. Konklusjon Et undervisningsprogram om sykepleierens funksjon og ansvar ved respiratoravvenning kan være et aktuelt kvalitetsforbedringstiltak ved å heve sykepleierens kompetanse og dermed ivareta kvalitet og pasientsikkerhet.

Background Mechanical ventilation is an advanced and demanding procedure that contributes to saving a patient’s life. However, it can result to risks and negative consequences for mechanically ventilated patients, specifically with prolonged mechanical ventilation. It is therefore imperative to start ventilator weaning as soon as possible. The purpose of developing this educational program is to enhance the competencies of nurses in weaning mechanically ventilated patients. This is in particular applicable to nurses without specialization in critical care nursing working in intensive care units. Competency enhancement is defined by The Ministry of Healthcare Services and The Norwegian Directorate of Health as a quality improvement effort. Critical care nurses has both legal and ethical responsibilities in fulfilling their professional duties in quality improvement. Method This master’s thesis is a quality improvement initiative utilizing both The Norwegian Knowledge Centre’s Model for Quality Improvement and The Didactical Relationship Model. A systematic search for evidence-based information was conducted guided by the evidenced-based healthcare pyramid. Results This thesis has developed an evidenced-based educational program on nurses’ roles and responsibilities in ventilator weaning. A pilot test was successfully implemented and was positively received by participants with good feedbacks. Necessary modifications and adjustments were carried out and the educational program is ready to be implemented. Conclusions: An educational program on ventilator weaning is an actual intervention for promoting both quality improvement and patient safety by enhancing nurses’ competencies. Keywords: Mechanical ventilation; Ventilator weaning; Nursing; Critical Care Nursing; Evidenced-based practice; Educational intervention.