Show simple item record

dc.contributor.advisorJensen, Inger Kristine
dc.contributor.advisorRamton, Aase Marit Sørum
dc.contributor.authorSteffensen, Laila
dc.date.accessioned2018-10-03T05:51:49Z
dc.date.available2018-10-03T05:51:49Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/6237
dc.descriptionMaster i skolerettet utdanningsvitenskapen
dc.description.abstractOppgaven er et resultat av et ønske om å belyse det arbeidet som blir gjort når læreren setter standpunktkarakter i naturfag. Problemstillingen som ble lagt til grunn for arbeidet var: Hvordan arbeider lærere med fastsetting av standpunktkarakterer i naturfag på 10. trinn, og i hvilken grad samsvarer dette arbeidet med intensjonene i nasjonale styringsdokumenter? For å nærme meg problemstillingen ble det gjennomført semistrukturerte forskningsintervjuer med syv erfarne naturfagslærere. Deretter ble nasjonale styringsdokumenter gjennomgått. Lærernes praksis slik den fremkom gjennom beskrivelser av arbeid, erfaring og opplevelser ble studert i lys av de kravene som stilles til hva en standpunktkarakter er og hva den bør inneholde. I det teoretiske grunnlaget for oppgaven ble det blant annet redegjort for ulike aspekter ved vurdering, kompetansebegrepet i naturfag, lærerfellesskap samt læreplanforståelse. Den utvalgte teorien ble brukt til å forstå og til å tolke de erfaringene lærerne delte med meg. Funnene viste at lærerne behandlet Læreplanen Kunnskapsløftet mer som et veiledende, enn et lovgivende dokument. Det var lite strukturert samarbeid i naturfag, og samarbeidet fokuserte hovedsakelig på praktisk tilrettelegging. Når det kom til det å skulle sette standpunktkarakter var dette noe som i svært liten grad hadde vært gjenstand for diskusjon og læreren sto alene med arbeidet. Bakgrunnen for karakteren som ble satt var vanligvis skriftlige temaprøver fra siste halvdel av 10. trinn, noe som betydde at det var lokale læringsmål, og ikke kompetansemålene slik de fremkom i LK06 som ble gjenstand for vurdering. Videre ble det klart at elevene ofte ble vurdert innenfor et smalt område av faget og at karakteren ikke gjenspeilet elevens kompetanse innenfor de ulike hovedområdene. Konklusjonen er at lærerne har en variert vurderingspraksis, som i liten grad er gjennomsiktig når det kommer til det å skulle sette standpunktkarakterer. Samme karakter kan av to forskjellige lærere bli brukt på elever med svært ulik kompetanse i naturfag. Funnene viser også at dagens praksis ikke oppfyller alle intensjonene i styringsdokumentene.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversiteteten
dc.subjectNaturfagen
dc.subjectVurderingen
dc.subjectSluttvurderingen
dc.subjectStandpunktkarakteren
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en
dc.titleStandpunktkarakter i naturfag: Læreres praksis, og hvordan denne samsvarer med intensjoner i nasjonale styringsdokumenteren
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record