Oversetting, demping og filtrering av tillitsreformen i Oslo kommune. En studie i to sektorer.

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler tillitsreformen i Oslo kommune, henholdsvis i utdanningssektoren og den bydelsbaserte hjemmetjenesten. Tillitsreformen kan sees som et forsøk på å nedtone et omfattende outputorientert styringsregime i kommunen. Studien undersøker hvordan tillitsreformen tolkes i ulike deler av sektorene og diskuterer hvordan måten tillitsreformen tolkes på kan forklares. Mens studier av offentlige reformer gjerne anvender en top-down strukturell tilnærming, tar denne studien utgangspunkt i aktørene og hvordan de tillegger mening til reformen; sensemaking, for å forklare tolkning. For Oslo kommune som en stor og heterogen organisasjonsstruktur er Weicks perspektiv på organisasjonsstrukturer som skiftende og dialektisk koblede felleskap av sensemaking særlig relevant for analysene. Foruten dette og generelle perspektiver på reformer i offentlig sektor diskuteres også Andersen og Røviks analyse av oversettelse i organisasjonskontekst. Basert på dybdeintervjuer med sentrale aktører i sektorene og analyse av relevante dokumenter som bystyrevedtak og budsjettdokumenter fra før og etter tillitsreformen, viser de empiriske funnene ingen nedtoning av output-orienteringen i styringsregimet i sektorene, men snarere en demping av tillitsreformens ambisjonsnivå. I hjemmetjenestene fant denne studien likevel at tillitsreformen innebærer organisatoriske endringer som ser ut til å løse deler av et lengefølt problem med rot i et misforhold mellom disse aktørenes fagligprofesjonelle outcome-orienterte sensemaking og det rådende output-orienterte styringsregimet i kommunen. Denne oversettingen kan sies å utgjøre en reform avgrenset til hjemmetjenestene, med løs kobling til det øvrige styringsregimet som følge. I utdanningssektoren, gjennom Utdanningsetaten i Oslo, fant denne studien at ambisjonen om å nedtone det output-orienterte styringsregimet ble filtrert ut av styringsdialogen i sektoren og tillitsreformen ble oversatt til å gjelde oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen 10-faktor. Funnene tyder på at denne tolkningen skyldes at tillitsreformen plasseres på en side av den nasjonale og lokale skoledebatten, der nasjonale og lokale politiske myndigheter i Oslo befinner seg på hver sin side, i sentrale aktørers sensemaking. Studien viser hvor viktig det er å anlegge en bottom-up analyse av aktørenes sensemaking, i relasjon til de spesifikke strukturelle handlingsrom, institusjonelle fellesskapene og fler-nivå politiske system de er situerte i, for å forstå hvordan tolkning og oversetting av offentlige reformer foregår i offentlige organisasjoner.

This thesis studies the Trust Reform in two sectors within the Municipality of Oslo; the City District based Home Care Services and the local school sector respectively. The Trust Reform can be seen as an attempt to tone down a comprehensive output-oriented steering regime within the municipality. This study aims to examine how the Trust Reform is interpreted and translated by parts of these municipal sectors as well as to discuss possible explanations for any differing translations. While studies of public sector reforms often utilize a topdown structural perspective, this study takes an actor-based view on sensemaking, interpretation, and translation. As a large heterogeneous organizational structure, the Municipality of Oslo lends itself well to an analysis based on Karl Weick's theories of organizational structures as dialectically coupled through sensemaking narratives. In addition to this and general perspectives on public sector reform, this thesis also discus Anderson and Røviks analysis of translation within an organizational context. Based on in-depth interviews and review of relevant City Council decisions and budget documents from before and after the Trust Reform, the empirical findings show no lessening of the output-oriented regime. Rather, the empirical findings show an attenuation of the Trust Reform. However, a translation of the Trust Reform may be ascribed to particular organizational changes within the Home Care Services. This seems to solve a long felt problem rooted in a mismatch between the actor's professional outcome-oriented sensemaking and the current outputoriented steering regime. These changes may be said to constitute a reform contained within the Home Care Services and are loosely coupled to surrounding steering practices and dialogue. The findings also show that the local school sector, through the Municipal Education Agency, filtered out the attempt to tone down the output-oriented steering practices and translated the Trust Reform to concern a follow-up of the working environment survey "10-factor". Findings also indicate this translation to be rooted in sensemaking that places the Trust Reform on one side of a national and local school debate involving national and municipal political leadership on opposing sides. This study shows the importance of a bottom-up analysis centered on the actor's sensemaking and interpretational practices within their specific structurally defined scope of action, institutional community and situation within a multi-leveled political system to understanding how public sector reform attempts are interpreted and translated by actors in public sector organizations.