Mediene må bidra til en opplyst samtale om vår sikkerhetspolitikk

Abstract

I sitt innledningskapittel i boken Allmenningen. Historien om norsk offentlighet slår redaktøren for verket Jostein Gripsrud fast at en forutsetning for et velfungerende demokrati er en opplyst og aktiv offentlighet (Gripsrud 2017, s. 29–33). I denne kommentaren vil jeg uttrykke bekymring for mangel på ærlig offentlig debatt om sentrale deler av vår utenriks- og sikkerhetspolitikk. Ikke minst gjelder dette forholdet til vår nærmeste allierte og deltagelse i militære utenlandsoperasjoner. Mediene spiller en helt sentral rolle når det gjelder å skape et godt og saklig grunnlag for «allmenningens» samtale. Når også toneangivende medier svikter i sin rolle som tilretteleggere en god og opplyst samtale om livsviktige spørsmål som krig og fred, kan det bidra til det motsatte av rasjonelle og gode beslutninger. Kan tåkelegging og nytale i sikkerhetspolitikken tvert imot bringe Norge inn i farlige situasjoner som truer vår sikkerhet? Jeg vil i det følgende argumentere for at norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk de siste 20 årene har gjennomgått til dels store endringer der politikerne med medienes hjelp har fått lov til å endre politikken på vesentlig områder uten for mange kritiske spørsmål. Vi snakker ikke her om små justeringer, men viktige områder som basepolitikken. Det gjelder også grunnlaget for å delta i militære operasjoner i utlandet, og synet på FNs rolle og folkeretten.