| dc.description.abstract | «Hvorfor må vi lære dette?» er et typisk elevspørsmål i skolen. Dette interesserer meg.
Formålet med denne studien ble derfor å undersøke matematikkens bruk og relevans utenfor
skolen. Det gjenspeiles i prosjektets problemstilling: Hva tenker ungdomsskoleelever om
matematikk i yrkesliv og eget liv? Denne studien løfter frem elevenes egne svar knyttet til
fagets relevans og nytteverdi. Styringsdokumentene er opptatt av å fremme positive
oppfatninger av matematikkfagets nytteverdi og relevans. Jeg gjennomførte en kvantitativ
spørreundersøkelse på 9. og 10. trinn på en skole, og med totalt 133 respondenter. Deretter
gjennomførte jeg kvalitative intervju med totalt ti av disse elevene på 10.trinn som. Ved å se
på tematikken fra begge de to metodiske vinkler kan man få en bredere forståelse for hvilke
oppfatninger elever har, og om hvordan de tenker rundt deres egne oppfatninger.
Funnene mine var tydelige i både de kvantitative og kvalitative dataene:
1) Elevene har oppfatninger om at matematikk er nyttig, viktig og brukes i yrkesliv og
dagligliv, både nå og fremtidig. Eksemplene elevene gir viser at matematikk brukes i
konkrete jobboppgaver som er typiske for yrket. I dagliglivet består matematikkbruk i
konkrete utfordringer som hvor mye koster, vekt, lengde og antall.
2) I tillegg til hovedtrenden finnes en underliggende trend. Elevene har oppfatninger om at
matematikkens nytteverdi er overvurdert. I yrkeslivet handler det om to aspekter: 1) Bruk
av matematikk i yrkeslivet er annerledes enn på skolen, og 2) teknologi gjør matematikk
mindre viktig. I dagligliv innebærer denne trenden: Matematikk har for stor betydning for
videre studiemuligheter, algebra er lite relevant og matematikk hjelper ikke elever til å
forstå verden rundt seg. Denne trenden tegner et annerledes og mer sammensatt bilde.
3) Elevene har ulik evne til refleksjon og bevissthet rundt egne oppfatninger. Noen elever er i
stand til å ha et utenfraperspektiv på egne oppfatninger, og de kan argumentere for disse.
Andre har vanskeligheter med dette, og deres oppfatninger henger i ulik grad sammen.
Studien peker på tre forklaringer på de oppfatninger studien har funnet: 1) Elevenes erfaring
og kunnskap, 2) elevers refleksjonsnivå og 3) hvorvidt elever liker faget eller ikke. Jeg
konkluderer med at elever må gis muligheter til å erfare hvordan matematikk brukes i ulike
kontekster og reflektere over det, for å kunne se en variert og ofte skjult matematikkbruk.
Bevisstgjøring av elever om matematikkbruk og egne oppfatninger er regnet som viktig i
møte med et stadig mer teknologisert og matematikkholdig yrkesliv. | en |
