Sosial støtte i selvhjelpsgrupper. En tverrsnittstudie

Abstract

Bakgrunn: Helsedirektoratet har gjennom «Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018» en visjon om at alle i samfunnet skal vite hva selvorganisert selvhjelp er. Selvhjelpsgrupper skal gjøres mer kjent og tilgjengelig som et helsefremmende tiltak som kan skape et grunnlag for mestring og bedre livskvalitet innen både rusomsorg og psykisk helse. Selvhjelpsgrupper kan fungere som et supplement til profesjonell hjelp og kan avlaste det offentlige helseapparatet gjennom at likepersoner hjelper hverandre. Selvhjelpsgrupper er likepersonstyrt, gratis og er ikke forbundet med ventelister. Forskning har vist at vi trenger mer kunnskap om gruppenes effekt og virkningsmekanismer, samt at helsepersonell på alle nivåer trenger mer kunnskap om selvhjelpsgrupper, slik at de kan informere om tilbudet. Hensikt: Hensikten med denne undersøkelsen er å bidra til å øke kunnskapen og forståelsen om hvordan deltakerne i selvhjelpsgrupper kan oppleve sosial støtte. Metode: Kvantitativ metode i form av en tverrsnittsundersøkelse. Deskriptiv statistikk og korrelasjon ble gjennomført i SPSS. Resultater: Totalt var det 120 respondenter fra hovedsakelig rusrelaterte grupper (n=80) og grupper innenfor psykisk helse. Humor, gjensidig deling av erfaring, støtte og kunnskap og sosial kontakt utenom møtene forekom mye i gruppene. Overvekten av respondentene angav at selvhjelpsgruppen hadde vært viktig for deres bedringsprosess, og at de total sett var fornøyde med gruppene. Konklusjon: Denne studien synliggjør forekomsten og frekvensen av sosial kontakt mellom deltakere i selvhjelpsgrupper. Humor benyttes i stor grad kommunikasjonen. Selvhjelpsgrupper kan bidra til bedringsprosesser og opplevelsen av sosial støtte gjennom å treffe andre med felles problem, dele erfaringer og følelser, og sosial kontakt utenom møtene.