Barnevern på sosiale medier - offentlig deltakelse og utøvelse av medborgerskap
Journal article, Peer reviewed
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/5697Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Stang E. Barnevern på sosiale medier - offentlig deltakelse og utøvelse av medborgerskap. Tidsskrift for samfunnsforskning. 2016;57(4):371-396 http://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2016-04-02Sammendrag
Målet med artikkelen er å vise hvordan sosiale medier brukes til offentlig deltakelse på et felt som barnevern og hvordan det kan ha betydning for utøvelse av medborgerskap, i form av deltakelse i offentlig debatt. Bruk av sosiale medier har medført en endret offentlighet med nye muligheter for deltakelse. Det finnes forskning om sosiale medier, samfunnsdeltakelse og medborgerskap generelt, men det har vært lite forskning på deltakelse i den digitale offentligheten avgrenset til barnevern. For å undersøke hvordan digitale muligheter brukes på barnevernsfeltet, har jeg analysert ytringer i sosiale medier i en avgrenset periode i mai 2014, samt i forbindelse med en utvalgt nyhets-case, en dokumentar om barnevern på NRK tre måneder tidligere. Undersøkelsen viser at borgere bruker sosiale medier til diskusjon om barnevern, henvendelse til politikere og som arena for å publisere sosialpolitiske innspill om barnevern på. Deltakelsen innebærer ikke nødvendigvis direkte politisk innflytelse, men både selve deltakelsen og mulighetene som oppstår for respons og forventning om å bli lyttet til, åpner for utøvelse av medborgerskap. The aim of this study is to investigate whether the use of social media contributes to public participation and whether this can be understood as participatory citizenship in a field such as child protection. Social media provide new opportunities for participation in the public sphere, but although there is a body of knowledge about relationships among social media, participation and citizenship in general, less research is focused on digital participation in the field of child protection. In investigating how citizens use social media in this area, I draw on data from Twitter, Facebook and blog postings from two limited periods in 2014. Many participants write directly to institutions and politicians with power, and are engaged in public discussions with other citizens. Participation does not necessarily equate with political influence, but this engagement in social media may be understood as empowering processes via participation and through the possibility for influence.