Foreldreskap i asylmottak - en kvalitativ studie av asylsøkere og flyktningers erfaringer med å være foreldre i asylmottak

Abstract

Studien handler om det å være foreldre i asylmottak. Dette er en kontekst som skaper en vanskelig livssituasjon og gjør foreldreskap svært krevende. Studiens hensikt var å undersøke hvordan asylsøkere og flyktninger som er foreldre opplever sin foreldresituasjon i asylmottak. Gjennom foreldres beskrivelser og subjektive opplevelser kan studien gi en bedre forståelse av hvilke behov foreldre har og hvordan disse blir møtt. Foreldrenes beskrivelser kan brukes som innfallsvinkel til å forstå hvordan mottakstilværelsens strukturelle forhold påvirker deres foreldresituasjon. Hva foreldre forteller om sin situasjon kan være med å danne grunnlag for innspill til hvordan asylmottak bør innrettes for å styrke foreldres mulighet til å gi sine barn en trygg og god oppvekst. Studien har et beskrivende design, inspirert av et fenomenologisk hermeneutisk perspektiv. Det ble utført kvalitative intervjuer med syv foreldre, som er bosatt med barn i asylmottak. Intervjuene ble transkribert verbatim. Datamaterialet ble analysert ved bruk av tematisk analysemetode. Fire hovedtemaer ble utformet. De fire hovedtemaene omhandler erfaringer knyttet til livshendelser, mottakstilværelsen, sosiale støtteforhold og det å ha barn. Denne studien har fremhevet hvordan mottaktilværelsens rammer og psykososiale forhold virker inn på foreldreskap og familieliv. Tilværelsen, slik den ble beskrevet, gjorde det svært vanskelig å mestre de grunnleggende foreldreoppgavene, som å dekke barnets utviklingsmessige fysiske og følelsesmessige behov, og skape en trygg base for barnet. Som I tidligere forskning, oppga også deltakerne i denne studien at de hadde mange negative følelser. Funn antydet at hvordan deltakerne opplevde sin situasjon, hadde sammenheng med oppholdsstatus. Deltakernes bekymring for å ikke kunne tilfredsstille barnas behov og ønsker var uttalt. Det fremkom at deltakerne i nåværende situasjon hadde lite opplevd støtte i sine omgivelser, og følte seg usikre og ensomme i foreldreskapet. Selv om mange av bekymringene var tett knyttet til barna og deres utvikling og fremtid, var det åpenbart hvilken resiliensfremmende ”faktor” barna utgjorde i deltakernes liv. Studien viste at det i mottakstilværelsen var et sammenfall av hemmende faktorer som virket kumulativt.

This study is about being a parent in an asylum center. This context creates a difficult situation and challenging parenting situation. The purpose of the study was to investigate how asylum seekers and refugees who are parents experience their parenting situation in an asylum center. Through parents' descriptions and subjective experiences, the study can give a better understanding of what needs parents have and how they are met. Parents' descriptions might be used as an angle of understanding to understand how the asylum centers' structural and psychosocial conditions affect their parenting situation. What parents tell about their situation may be the basis for an input to how asylum centres should be organized to strengthen parents' ability to give their children a safe and healthy upbringing. The study has a descriptive design, inspired by a phenomenological hermeneutic perspective. Qualitative interviews were conducted with seven parents, who reside with children in an asylum center. The interviews were transcribed verbatim. The data was analyzed using the method of thematic analysis. Four main themes were identified: life events, the asylum center context, social support, to have a child/being a parent. This study has highlighted how this environment's framework and psychosocial relationships affect parenthood and family life. The context as described, made it very difficult to master the basic parenting tasks, which are to cover the child's developmental physical and emotional needs, and create a safe base. As in previous research, participants in this study also stated that they had many negative feelings. Findings suggested that how the participants experienced their situation was related to their residence status. Participants' concern that they could not satisfy their children's needs and wishes was stated. It was found that the participants in the present situation had little experience of support in their surroundings, feeling insecure and lonely in their parenting situation. Although many of the concerns were closely linked to the children and their development and future, it was obvious that the children where an important resilience “factor”. It was shown that this context had a coincidence of risk factors that seemed cumulative.