På Alert’n - kompetanse- og organisasjonsutvikling i kommunehelsetjenesten

Abstract

Studiens bakgrunn og hensikt: Den primære hensikt er å undersøke om kommunehelsetjenestens hjemmesykepleie er en arena for kompetanse- og organisasjonsutvikling hos personalet gjennom ulike deltagelser. Hensikten er å identifisere hvordan organisering og implementering av arbeidsverktøyet Alert kan fremme personalets kompetanse, og samtidig møte krav i samhandlingsreformens. Jeg har valgt å legge hovedtyngden av teoretiske perspektiver på teori fra Schön, Wenger, Senge, Irgens og Høst. Styringsdokumenter som er benyttet omhandler problemstilling og forskningsspørsmål. Metode: Studien har pedagogisk aksjonsforskning fra Hiim & Mc.Niff som tilnærming med et eksplorativt, deskriptivt design. Metoden for innsamling av data er benyttelse av ulike aksjoner som har blitt til underveis i forskningen, etter hermeneutisk modell. Studiens problemstilling og forskningsspørsmål har vært grunnleggende utgangspunkt for de ulike aksjonene. Studiens analyse er inspirert av ulike forfattere om kvalitativ forskning som Kvale & Brinkman og Grønmo. Resultater: Et av studiens hovedfunn er Alert-instruktørenes uttrykk for å styrke kommunehelsetjenestens kompetanse med ta i bruk arbeidsverktøyet Alert. Dette for bl.a. å etterkomme samhandlingsreformens krav om å øke kompetanse i forebyggende arbeide og samhandling de ulike helseinstitusjonene seg i mellom. Den sentrale rolle lederen har for tilrettelegging av kompetanse- og organisasjonsutvikling i implementeringsarbeidet har vært sentralt funn. Andre funn i studien er at aksjoner som case-lunsj med refleksjoner i bedrift, har vært med på å gi fagarbeiderne opplevelsen av trygghet og støtte, og opplevelse av anerkjennelse og mestring. Analysen viser videre at kompetanseutvikling i egen bedrift styrker handlings - og relasjonskompetanse, og gjennom dette evne til selvrefleksjon. Funn tyder på at arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling avhenger å spille på lag med de ansatte. Demokratiske prosesser i endringsorientert ledelse virker positivt på personalgruppen og inn i arbeidsfellesskapet. Konklusjon: Grunnleggende ønske om kompetanse- og organisasjonsutvikling er et fundament for at endring kan skje. Studien avdekker lederrollens betydning i dette arbeidet. Demokratiske prosesser og refleksjon viser seg som gode verktøy for bevisstgjøring og styrking av kompetanse. Studien avdekker et behov for nærmere utforskning om kompetanse- og organisasjonsutvikling i kommunehelsetjenesten.