Nettmobbing blant gutter og jenter - Et innblikk i gutters og jenters forhold til nettmobbing og nettvett

Abstract

Med problemstillingen ”Nettmobbing og kjønn- En undersøkelse om gutters og jenters forhold til nettmobbing og nettvett” søker jeg å finne svar på om jenter og gutter opplever nettmobbing forskjellig? Er det noen forskjell på hvordan gutter mobber på nett i forhold til jenter? Hvilke motivasjoner ligger bak mobbehandlingene hos gutter og jenter? Og er det de samme guttene og jentene som mobber på nett som i tradisjonell mobbing?. Disse forskningsspørsmålene vil jeg søke å finne svar på ved å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse i to ungdomsskoler i Oslo. De fleste undersøkelsene om nettmobbing er basert på kvantitativ forskningsmetode. For å få frem annen type kunnskap om fenomenet brukes det her kvalitativ metode.

Det foregår ved bruk av et semi-strukturert intervju og intervjuene vil skje gruppevis adskilt etter kjønn, og individuelt. Utvalget av informanter må være sosial trygge slik at de kan uttale seg noenlunde fritt om temaet.

Resultatene viser at jenter nettmobber hverandre i større grad i det skjulte enn det gutter gjør. For eksempel så opprettes nettgrupper på sosiale medier for å baksnakke andre mens gutter ikke oppgir at dette er tilfelle blant gutter. Mens gutter får tilsendt truende meldinger fra anonyme profiler så får jenter tilsendt vulgære og utskjellende meldinger på apper som tillater bruk av anonyme profiler som Ask og Kiwi. Mens gutter oppgir færre tilfeller med nettmobbing enn jenter så viser det seg at gutter utsetter hverandre ”morsomheter” som kan virke like alvorlige som de hendelsene som jentene omtaler som nettmobbing. Eksempel på dette er når jenter og gutter ”tagger” hverandre på Facebook for latterliggjøre eller ”tulle med” en person.

Resultatene fra undersøkelsene mine sammenfaller med tidligere undersøkelser som sier at jenter baksnakker hverandre og mobber hverandre for å skade relasjoner (Roland, 2014, p. 87), mens gutter bruker trusler når de mobber hverandre (Hinduja & Patchin, 2015).