Retningslinje for å fremme søvn til ikke-sederte intensivpasienter
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/4864Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Søvn er et grunnleggende behov hos alle mennesker, og behovet øker ved
akutt og kritisk sykdom (Boyko, 2013). Det er mange utfordringer med å tilrettelegge
for søvn i intensivavdeling, og det blir ofte nedprioritert av sykepleiere. Paradoksalt
nok får pasientene mindre søvn når søvnbehovet er økt.
Hensikt: Å utarbeide en retningslinje for å fremme søvn til ikke-sederte
intensivpasienter. Den skal være et arbeidsverktøy for intensivsykepleiere og
sykepleiere i intensivavdeling.
Metode: Jeg har brukt Helsedirektoratets veileder for utvikling av faglige
retningslinjer som metodisk verktøy i utformingen av denne oppgaven. Som det
anbefales i modellen for kunnskapsbasert praksis har jeg innhentet aktuell
forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Flere av funnene var
enkeltstudier, og jeg brukte kunnskapssenterets sjekkliste for vurdering av
forskningsartikler for å vurdere kvaliteten på artiklene. Jeg har brukt GRADE som
verktøy for å vurdere styrken på anbefalingene og dokumentasjonen som ligger til
grunn. Som verktøy for å vurdere retningslinjen og prosessen med utformingen har
jeg brukt AGREE II.
Resultat: Retningslinjen inneholder åtte søvnfremmende tiltak med tilhørende
forordninger. Tiltakene er å redusere støy, bruk av ørepropper, bruk av musikk,
fremme naturlig døgnrytme, sikre god smertelindring, stille perioder på dagtid, samle
prosedyrer om natten og optimalisere respiratorinnstillinger. Forordningene er
anbefalinger for hvordan man kan oppnå det aktuelle tiltaket.
Konklusjon: På grunn av manglene evidens er de fleste tiltakene vurdert som svake
anbefalinger. Ny forskning på tema vil kunne endre styrken på anbefalingene eller
gjøre det aktuelt å inkludere nye anbefalinger. Background: Sleep is a basic need, and the need for sleep increases when acute and
critical illness occurs (Boyko, 2013). There are several challenges when it comes to
facilitating good sleep in the intensive care unit, and it is a need that is often given
low priority by nurses. It’s a paradox that the patients get less sleep when the need is
increased.
Aim: To develop a guideline to promote sleep for non-sedated intensive care patients.
The guideline is meant to be a tool for intensive care nurses and nurses in the
intensive care unit.
Methods: I used the Norwegian Directorate of Health’s guideline for developing
clinical guidelines in developing this thesis. As recommended in the model for
evidence based practice I have obtained relevant research highlighting scientific
evidence, clinical experience and patient perspectives. Many of my findings were
single studies, and I used the The Knowledge Centre for the Health Services checklist
for evaluating research papers to evaluate the quality of the articles. I used GRADE as
a tool to evaluate the strength of the recommendations. To evaluate the guideline, and
the process of developing it, I used AGREE II.
Result: The guideline contains eight sleep promoting measures with related
ordinances. The measures are: to reduce noise, use earplugs, use soothing music,
promote a natural circadian rhythm, pain relief, quiet time, bundle of interventions at
night and optimizing respiratory modes. The ordinances are recommendations of
ways to reach the recommended measures goals.
Conclusion: Because of the lack of evidence most of the recommended measures are
considered to be weak recommendations. New research on this field could change the
strength of the recommendations or possibly add new recommendations to the
guideline.
Beskrivelse
Master i intensivsykepleie