Retningslinje for å fremme søvn til ikke-sederte intensivpasienter

Abstract

Bakgrunn: Søvn er et grunnleggende behov hos alle mennesker, og behovet øker ved akutt og kritisk sykdom (Boyko, 2013). Det er mange utfordringer med å tilrettelegge for søvn i intensivavdeling, og det blir ofte nedprioritert av sykepleiere. Paradoksalt nok får pasientene mindre søvn når søvnbehovet er økt. Hensikt: Å utarbeide en retningslinje for å fremme søvn til ikke-sederte intensivpasienter. Den skal være et arbeidsverktøy for intensivsykepleiere og sykepleiere i intensivavdeling. Metode: Jeg har brukt Helsedirektoratets veileder for utvikling av faglige retningslinjer som metodisk verktøy i utformingen av denne oppgaven. Som det anbefales i modellen for kunnskapsbasert praksis har jeg innhentet aktuell forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Flere av funnene var enkeltstudier, og jeg brukte kunnskapssenterets sjekkliste for vurdering av forskningsartikler for å vurdere kvaliteten på artiklene. Jeg har brukt GRADE som verktøy for å vurdere styrken på anbefalingene og dokumentasjonen som ligger til grunn. Som verktøy for å vurdere retningslinjen og prosessen med utformingen har jeg brukt AGREE II. Resultat: Retningslinjen inneholder åtte søvnfremmende tiltak med tilhørende forordninger. Tiltakene er å redusere støy, bruk av ørepropper, bruk av musikk, fremme naturlig døgnrytme, sikre god smertelindring, stille perioder på dagtid, samle prosedyrer om natten og optimalisere respiratorinnstillinger. Forordningene er anbefalinger for hvordan man kan oppnå det aktuelle tiltaket. Konklusjon: På grunn av manglene evidens er de fleste tiltakene vurdert som svake anbefalinger. Ny forskning på tema vil kunne endre styrken på anbefalingene eller gjøre det aktuelt å inkludere nye anbefalinger.

Background: Sleep is a basic need, and the need for sleep increases when acute and critical illness occurs (Boyko, 2013). There are several challenges when it comes to facilitating good sleep in the intensive care unit, and it is a need that is often given low priority by nurses. It’s a paradox that the patients get less sleep when the need is increased. Aim: To develop a guideline to promote sleep for non-sedated intensive care patients. The guideline is meant to be a tool for intensive care nurses and nurses in the intensive care unit. Methods: I used the Norwegian Directorate of Health’s guideline for developing clinical guidelines in developing this thesis. As recommended in the model for evidence based practice I have obtained relevant research highlighting scientific evidence, clinical experience and patient perspectives. Many of my findings were single studies, and I used the The Knowledge Centre for the Health Services checklist for evaluating research papers to evaluate the quality of the articles. I used GRADE as a tool to evaluate the strength of the recommendations. To evaluate the guideline, and the process of developing it, I used AGREE II. Result: The guideline contains eight sleep promoting measures with related ordinances. The measures are: to reduce noise, use earplugs, use soothing music, promote a natural circadian rhythm, pain relief, quiet time, bundle of interventions at night and optimizing respiratory modes. The ordinances are recommendations of ways to reach the recommended measures goals. Conclusion: Because of the lack of evidence most of the recommended measures are considered to be weak recommendations. New research on this field could change the strength of the recommendations or possibly add new recommendations to the guideline.